Hovedinnhold

Delingsøkonomien: Slik unngår du å bli lurt

*Ny undersøkelse: Menn bruker delingstjenester mer enn kvinner
* Ekspertenes råd til deg som skal bruke tjenestene

<p>FLERE BRUKER DELINGSTJENESTER: En ny TNS Gallup-undersøkelse for Nordea viser at cirka ti prosent av nordmenn har benyttet seg av delingsøkonomiske tjenester de siste 12 månedene.</p>

FLERE BRUKER DELINGSTJENESTER: En ny TNS Gallup-undersøkelse for Nordea viser at cirka ti prosent av nordmenn har benyttet seg av delingsøkonomiske tjenester de siste 12 månedene.

Foto: Lucy Nicholson, Reuters
Et økende antall nordmenn benytter seg av delingsøkonomiske tjenester. Her er ekspertenes råd til brukerne.

Denne saken handler om:

Delingsøkonomi

* Systemer som gjør at folk kan utnytte ubrukte ressurser ved å dele eller selge dem.

* Det kan dreie seg om en app som gjør at du kan få skyss mellom Oslo og Bergen, eller mer kommersielle tjenester som Ubers kommersielle drosjeliknende tjeneste eller Airbnb, som formidler utleie som gjør at folk bor privat i stedet for på hotell.

* Nabobil.no og Finn Småjobber er også eksempler på bedrifter innenfor delingsøkonomi.

I en fersk landsrepresentativ undersøkelse utført av TNS Gallup i oppdrag for Nordea svarer ti prosent at de har benyttet seg av delingsøkonomiske tjenester de siste tolv månedene.

Mange nordmenn velger å ta kjøreturen med Uber i stedet for taxi, og stadig flere velger å leie eller leie ut bolig for overnatting gjennom Airbnb fremfor å ta inn på hotell når de skal på ferie.

Ifølge Gallupundersøkelsen er det Oslo-folket som i størst grad benytter seg av delingsøkonomien, og menn bruker tjenestene mer enn kvinner.

I undersøkelsen svarer 61 prosent av dem som benytter seg av delingsøkonomien at de gjør det for å spare eller tjene penger slik at de har råd til annet forbruk, mens 25 prosent svarer at de bruker tjenestene fordi det sparer miljøet.

Les mer:Erna Solberg om delingsøkonomi: – Vil ikke forby Uber og Airbnb

Stor trend

<p>GIR RÅD: Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea har laget en liste over ting du bør sjekke før du bruker delingstjenester.</p>

GIR RÅD: Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea har laget en liste over ting du bør sjekke før du bruker delingstjenester.

Bare 9 prosent av nordmenn svarer at det aldri kunne falle dem inn å bruke deleøkonomiske tjenester.

Les også:Her tar NHO-sjefen omstridt Uber-bil

– Delingsøkonomiske alternativer har vokst frem som en stor trend den siste tiden og det er tydelig at den også har fått et visst fotfeste her til lands. Undersøkelsen viser at delingsøkonomien fortsatt er et nisjefenomen, men tallene indikerer allikevel at mange er aktive brukere. Det tar tid å etablere nye rutiner, og på sikt er det grunn til å tro at flere vil få øynene opp for begrepet og mulighetene som ligger i delingsøkonomien, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til VG.

Les også:Slik vil Uber vinne (VG +)

Råd når du skal bruke delingsøkonomiske tjenester

* Les anmeldelser: Les vitnesbyrd fra andre som har benyttet aktørene du vurderer. Dette er en god måte å få andre syn på kvaliteten på tjenesten eller varen, og om det lever opp til brukerens forventinger. Det er fordelaktig om det er mange bilder, der det er hensiktsmessig, slik at man får et godt inntrykk av for eksempel leiligheten man skal leie og området rundt.

* Sjekk informasjon: Det er viktig å gå grundig gjennom utleiers profil. Sjekk kvaliteten på informasjonen som gis. Troverdigheten til utleier øker gjerne i takt mengden av informasjon. Påse også at det er lett å komme i kontakt med utleier, og hvor raskt du får svar om du tar kontakt. Bruk gjerne sosiale medie-kanaler, som for eksempel Facebook, til å bekrefte utleiers identitet.

* Let eksternt: Det er lett å konstruere anmeldelser. Derfor er det fordelaktig og lete etter anmeldelser og informasjon også på eksterne sider.

* Undersøk forsikringsbetingelsene: Det er viktig å lese godt gjennom eventuelle forsikringsbetingelser som er tilknyttet den varen eller tjenesten du kjøper. Merk deg hva forsikringen dekker, og hvilke rettigheter du har om uhellet skulle være ute eller noe uforutsett skulle skje.

* Lag en plan B:  Undersøkelsen utført av TNS Gallup for Nodrea viser at en god del vegrer seg for å ta del i delingsøkonomien fordi de ikke føler seg trygg. Ha alltid har en alternativ plan i tilfellet noe uforutsett skulle skje. Merk også at utleienettsted kan ofte være behjelpelig om utleier kansellerer bestilling.

* Ha realistiske forventinger: Har du for høye forventinger er det lett å bli skuffet. Sørg derfor for at forventningene dine ikke er for høye. Bilder på utleiers profil, samt eksterne bilder av for eksempel området kan hjelpe deg med å gi deg det riktige inntrykket. Husk også at du får det du betaler for. Virker tilbudet for godt til å være sant, så er det gjerne det.

Kilde: Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea

Reitan tror det er mange årsaker til at flere og flere nordmenn er positive til delingskonomien.

– Mulighet for å tjene penger, og tilgang til varer og tjenester til en lavere pris er selve drivkraften bak delingsøkonomien. Fokus på miljøvern blir stadig større og mange er nok av den oppfatning at dagens forbruk ikke er bærekraftig på sikt. Dette baner vei for deleøkonomien. At flere av aktørene i denne økonomien har maktet å etablere sterke merkenavn gjør nok også terskelen for å ta del i delingsøkonomien lavere. Trygghet er viktig i en handelssituasjon, både for kjøper og selger, sier hun.

Les mer:Ubers satsing i Oslo møter motstand

Nisjefenomen

Forsker Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser til en undersøkelse de har utført blant 1500 nordmenn som viser at bruk av delingsøkonomiske tjenester fortsatt er et nisjefenomen her til lands.

– Vår undersøkelse viser at bare halvparten av de spurte har hørt om begrepet «delingsøkonomi», sier han.

Les også:Ulltveit-Moe om taxinæringens kamp mot Uber: – De vil tape

Slettemeås trekker frem at tjenestene gir forbrukerne bedre tilbud og tilgang til tjenester, og han peker på at mange av tjenestene bruker ratingsystemer som gir tillit til aktørene:

– Både tilbyder og etterspørrer kan vurdere hverandre. Dette skaper en gjennomsiktighet for begge parter. Selv om dette ikke er vanntett vil det fungere som et sikkerhetsnett, sier han.

Utfordrer etablerte markeder

Administrerende direktør Randi S. Flesland i Forbrukerrådet mener delingstjenester kan være attraktive alternativer til etablerte bransjer.

– Forbrukerrådet er i utgangspunktet positive til at etablerte markeder utfordres med nyvinninger og innovasjon som fører til forbrukervennlige tilbud. Flere av tilbudene fremstår som bra for forbrukerne, og i tillegg med positive effekter for ressursutnyttelse og miljø. Utfordringen er at digitaliseringen fører til nyutvikling som løper foran utviklingen av regler og lover. Det er derfor vesentlig at det utvikles gode regelverk som finner balansen på å ivareta forhold som personvern og sikkerhet og ordnede arbeids/skattemessige forhold, samtidig som innovasjonen kommer forbrukerne til gode, sier hun til VG.

Hun peker på flere ting forbrukeren bør sjekke når det gjelder bruk av delingstjenester:

* Sjekk hvem du handler med, og at andre har vært fornøyde med dem.
* Sjekk at tjenesten er lovlig.
* Sjekk at prisen er kjent på forhånd, og betales med kredittkort eller ordninger som Paypal.
* Sjekk hva slags forsikringer som gjelder.
* Sjekk at personlige data er trygge, vær bevisst hva du deler.
* Sjekk hvem som skal ta seg av klager.

Les også:Samferdselsdepartementet mente Uber var «klart ulovlig»

<p>  POSITIV: Utfordringen med deletjenestene er at digitaliseringen fører til nyutvikling som løper foran utviklingen av regler og lover, mener direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland. FOTO: FRODE HANSEN/VG</p>

  POSITIV: Utfordringen med deletjenestene er at digitaliseringen fører til nyutvikling som løper foran utviklingen av regler og lover, mener direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland. FOTO: FRODE HANSEN/VG

Flesland understreker at det per i dag ikke er stadfestet at noen av delingstjenestene er ulovlig.

– Forbruker gjør altså ikke noe straffbart/galt ved å bruke disse tjenestene. På den annen side har de ingen rettigheter utover den avtalen de har med selger. De kan derfor kun klage til selger. Omfanget av system og hva som loves rundt de forskjellige tjenestene varierer, sier Flesland.

Forbrukerrådet ønsker en ny organisering av taximarkedet, men Flesland understreker at Ubers rolle i dette foreløpig ikke er sikkert:

–Vi vet imidlertid ikke hvilken rolle tjenester som Uber kan spille. Det er i dag ulovlig med persontransport uten løyve, men vi har bedt om endringer i mer forbrukervennlig retning, og kommer til å arbeide videre med det, sier hun til VG.

Les guide på VG+:Slik bruker du Airbnb

NHO: – Et gode for forbrukeren

Temaet delingsøkonomi står også på programmet på NHOs årskonferanse torsdag.

Næringspolitisk direktør Ingebjørg Harto i NHO mener delingsøkonomien vil være et gode for forbrukerne i form av mulighet til å benytte seg av nye tjenester og produkter kanskje også til en bedre pris.

– Samtidig er vi opptatt av at delingstjenestene om nødvendig skal ha en trygghetsregulering, og at det er seriøse tjenester som betaler skatter og avgifter. Forbrukerne bør være opptatt av at aktørene ikke bare fremstår som seriøse, men at det er aktører som strekker seg langt for å bidra til at skatter og avgifter blir betalt, bl.a. ved at regler i forhold til om man er selvstendig næringsdrivende eller ansatt overholdes. Vi ønsker også at myndighetene skal se på konkurransegrensesnittet som oppstår mellom de etablerte og de nye aktørene i de ulike markedene, sier Harto.

Les mer:Her tar NHO-sjefen omstridt Uber-bil

LO-leder: – Må reguleres kraftig

LO-leder Gerd Kristiansen mener delingsøkonomien i stor grad handler om at internasjonale kommersielle selskaper skal tjene penger:

– Den som rammes er den som utfører tjenesten, som får en svært sårbar tilknytning til arbeidslivet, uten ansettelse, uten pensjon og andre rettigheter de fleste i Norge er enige om at arbeidstagere skal ha. Et selskap som for eksempel Uber undergraver det velorganiserte arbeidslivet vi har i Norge i dag, ja hele den norske modellen, for de vil hverken ha ansatte, pensjonsforpliktelser, plikt til å betale sykepenger eller noe som helst ansvar for dem som utfører tjenestene. Og hvis Uber faktisk var en deletjeneste, ville man ikke betalt for en taxitur, men spleiset på drivstoff, sier Kristiansen.

Kristiansen mener myndighetene må regulere delingsøkonomien kraftig:

– Myndighetene må sammen med partene i arbeidslivet sørge for en kraftfull regulering av delingsøkonomien og kontroll som stopper svart arbeid, sikrer arbeidstagerrettigheter og sørger for at alle bidrar til fellesskapet. Svart arbeid og dårlige og usikre lønns- og pensjonsvilkår blir ikke ok bare fordi det er formidlet gjennom en app eller på nett, sier hun.

–Det er mye naivitet omkring begrepet delingsøkonomi. Det er forskjell på deling av ressurser, som bilkollektiv eller sofadeling, og kommersielle internasjonale selskaper som er etablert i skatteparadis, sier Kristiansen.

Sett denne?VG ventet over to timer på Uber

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker