Hovedinnhold

Dette betyr de nye byggereglene for deg

<p>ENKLERE BYGGEREGLER: 1. juli trer nye, forenklede byggeregler i kraft, som betyr at du blant annet ikke lenger trenger å søke for å sette opp garasje eller uthus.</p>

ENKLERE BYGGEREGLER: 1. juli trer nye, forenklede byggeregler i kraft, som betyr at du blant annet ikke lenger trenger å søke for å sette opp garasje eller uthus.

Nye byggeregler vil gjøre det enklere for folk flest å føre opp  mindre bygg på egen eiendom. Sjekk hva du står fritt til å gå i gang  med nå – og hva som blir lov fra 1. juli.

Denne saken handler om:

Når de nye plan- og byggereglene trer i kraft fra 1. juli kan du bygge inntil 50 kvadratmeter uthus eller garasje på eiendommen din, uten å måte søke om tillatelse eller advare naboen i forkant.

I juni 2014 ble det vedtatt en rekke endringer i Plan- og bygningsloven, og 6. februar ble det bestemt at deler av loven skal tre i kraft 1. juli 2015.

Blant reglene som trer i kraft denne datoen er § 20-5, som åpner for å unnta en rekke nye tiltak fra søknadsplikt.

Så stor garasje kan du snart bygge – uten å søke

Omfattende forenklinger

VG har hentet inn informasjon om gjeldende regelverk for hva du står fritt til å bygge på din egen eiendom – og hvilke forskriftsendringer som trer i kraft denne uken.

I dag utgjør saksbehandlingene med garasjer og småbygg omtrent 20 prosent av kommunenes byggesaker, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Noen av de viktigste endringene som er at du nå får muligheten til å bygge uthus eller garasje på 50 kvadratmeter inntil én meter fra nabogrensen uten å måtte søke kommunen om tillatelse, samt mulighet til å oppføre tilbygg inntil 15 kvadratmeter.

Les også:Slik gikk det da svenskene skulle bygge balkong

Advokat Per Christian Nordal i Huseiernes Landsforbund har tidligere forklart til at det ikke er fritt frem for å bygge, selv om et tiltak er eller blir unntatt fra søknadsplikt.

– Den som vil sette i gang et tiltak har ansvaret for at det er i samsvar med bestemmelser gitt i, eller i medhold av, plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i regelverket som gjelder, herunder at tiltaket er i henhold til gjeldende arealplan for eiendommen. Det må blant annet sjekkes ut at planen tillater den tiltenkte plassering, og at tiltaket ikke medfører at utnyttelsesgraden overstiges, har Nordal sagt til VG tidligere.

VG+: Reglene for hva du kan bygge og gjøre av endringer på fritidseiendom varierer fra kommune til kommune. Les hva du må søke om i de mest populære hyttekommunene her (krever innlogging).

– Sjekk kommunens arealplaner

Han minner også om at tiltakene du skal iverksette ikke må komme i strid med annet regelverk.

– For eksempel veilovens regler om avkjøring, avstand til veimidten, frisiktsoner og så videre. I enkelte tilfeller forutsettes det også tillatelse fra berørte myndigheter, sier han.

– Mange kommuner har lagt ut kommunens arealplaner på sine hjemmesider, slik at man enkelt kan finne ut hva som gjelder ved søk på gårds- og bruksnummer eller adresse. I motsatt fall må man kontakte kommunen og be om å få nødvendig kartgrunnlag. Direktoratet for Byggkvalitet har laget en god oversikt over byggereglene på sine hjemmesider. Her finner du også oppdaterte veiledninger til forskriftene samt annen relevant informasjon, råder han.

Les også:Kommunalministerens byggetabbe

Dette kan du bygge uten å søke:

Sjekk hva du ikke trenger å søke om å bygge nå – og hva blir lov å bygge uten søknad fra 1. juli.

Små bygninger til og med 15 m²

Gjeldende regelverk: Små frittliggende bygninger på bebygd eiendom som bod, dukkestue, veksthus eller sykkelskur inntil 15 m² slipper du å søke om. Betingelsene er at maks høyde til møne er 3 meter og at gesimshøyden (høyden der taket møter ytterveggen) maks er 2,5 meter. Bygningen skal ikke brukes til beboelse. Bygningen må stå minst 1 meter fra andre bygninger på eiendommen og minst 4 meter fra nabogrensen dersom det ikke står noe annet i reguleringsplanen.

Kunnskapsministeren bygget, men fulgte ikke med i timen:Det kostet ham dyrt

Garasje/uthus

Ny unntaksbestemmelse: Du slipper å søke om frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse (garasje/uthus) inntil 50 kvadrat samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA).

Betingelsen er et maks høyde til møne er 4 meter og at gesimshøyden ikke er over 3 meter målt fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan bare oppføres i én etasje, og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen kan stå inntil 1 meter fra nabogrensen og annen bygning på eiendommen. Kan ikke plasseres over ledninger i grunnen. Ved bygging av større eller høyere garasje vil man fremdeles måtte søke om tillatelse.

Lite tilbygg

Ny unntaksbestemmelse: Du slipper å søke om tillatelse til å bygge mindre tilbygg som ikke inneholder «rom for varig opphold eller beboelse», samlet bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 15 kvadratmeter.

Eksempel på slik bebyggelsen er balkong, veranda, vedbod, sykkelbod eller overbygget inngangsparti. Plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser gjelder, slik at avstand til nabogrense må være minst 4,0 meter dersom ikke annet fremgår av plan.

Levegg

Gjeldende regelverk: Levegg med høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 10 meter. Veggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning. Kan ikke oppføres nærmere nabogrense enn 4 meter uten godkjenning fra kommunen.

Endring: Ved høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 10 meter, skal avstanden til nabogrense ikke være mindre enn 1 meter. Ved høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 5 meter kan leveggen plasseres inntil nabogrense.

Terrasse/utegulv

Bygging av terrasse på bakken vil, der plasseringen ikke er i strid med arealformål, planbestemmelser eller hensynssoner, ikke være søknadspliktig.

«På bakken» tilsier at terrassen ikke er understøttet, men den må likevel kunne bygges opp så mye at treverket ikke ligger direkte på bakken. Høyden vil kunne bli opp til 50 cm. Konstruksjoner og lignende som ikke anses som tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl). § 20–1 omfattes ikke av avstandskravet i pbl., og kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 m.

Les også:Hva slags snekkerarbied kan du gjøre selv?

Mindre utfylling/planering:

Gjeldende regelverk: Du kan fylle ut terrenget med inntil 1,5 meter fra opprinnelig terrengnivå (0,5 meter når du bor i rekke- eller kjedehus o.l. og 3 meter i spredtbygd område). Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 2,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

Endring: Avstand fra fyllingsfot til nabogrense må være minst 1 meter.

Mindre støttemur

Gjeldende regelverk: 1 meter høy når den er minst 2 meter fra nabogrensen, 1,5 meter høy når minst 4 meter fra nabogrensen

Endring: Inntil 1 meter høy når den er minst 1 meter fra nabogrensen, 1,5 m høy når minst 4 meter fra nabogrensen. Må ikke hindre sikt i frisiktsone mot vei.

Gjerde mot vei

Maks 1,5 meters høyde. Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Kan ikke blokkerer sikt til vei. Mange kommuner har egne regler om gjerdehøyde, eller det er tatt inn i reguleringsplanene.

Gjerde mot nabo

Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig og kan derfor settes opp uten å søke kommunen om tillatelse. Gjerde mellom naboer reguleres derimot av lov om grannegjerde (Grannegjerdelova).

Biloppstillingsplass for tomtens bruk

Gjeldende regelverk: Kan anlegges uten søknad til kommunen uansett hvilket underlag det er. Eventuell terrengendring må være innenfor grensene for unntak for utfylling.

Endring: Du kan selv bygge intern vei på tomt og biloppstillingsplass for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Avstanden til nabogrensen må være minst 1 meter.

Utepeis og annet

Utepeis, utegrill, flaggstenger (noen steder finnes det høyde- og andre restriksjoner), lekeapparater, tørkestativer, skulpturer, fontener kan du sette opp uten byggesøknad.

Oppussingsplaner? Sjekk ekspertenes oppussingsråd – rom for rom (VG+).

Parabol

Gjeldende regelverk: Parabol­antenner inntil 1,2 diameter kan du sette opp uten byggesøknad (borettslag og sameier kan ha egne regler).

Foreslått endring: Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg skal ikke overstige 2 meter.

Om oversikten

* Oversikten viser byggverk du kan gjøre sette opp uten byggesøknad – både gjeldende regelverk og forenklinger i byggesaksforskriften gjeldende fra 1. juli.


* Det er en forutsetning for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med gjeldende planer for området.


Kilder: Direktoratet for byggkvalitet, Høringsnotat «Forslag til forenklinger i byggesaksforskriften og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak» og «Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)», Huseiernes Landsforbund.

Mindre fasadeendringer

Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse er unntatt søknadsplikt med mindre annet følger av f. eks reguleringsbestemmelser.

Om bygningens karakter endres, må vurderes konkret. Normalt vil man for eksempel kunne skifte ut dører og vinduer som ligner de eksisterende (men ikke lage hull til nye). Du kan også sette inn takvindu så lenge det ikke endrer fasadens karakter. Vesentlige fasadeendringer må det søkes om. Det er for eksempel å skifte fra

smårutete vinduer til panoramavinduer, lage dør der det før har vært vindu.

Innvendig

Inne i huset kan du gjøre det meste av oppussingsarbeider uten å si fra til myndighetene. Men begynner du å fjerne bærevegger eller endre brannceller, må du søke om tillatelse. Bruksendring av rom, f. eks dersom man innreder og tar i bruk en kjeller til soverom er søknadspliktig.

Ildsted inne

Installasjon, vedlikehold, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, kan du gjøre uten å søke om tillatelse. Etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) § 2–4 foreligger det en meldeplikt til feiervesenet ved installering av ildsted.

Annet inne

Bytte av sluk i enebolig er ikke søknadspliktig. Ventilasjonsanlegg og sentralstøvsuger i eneboliger behøver det heller ikke søkes om.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker