Hovedinnhold

Tynnslitte nerver og høy konsentrasjon

Vi kjører Formel 1 for første gang - bli med!

MALLORY PARK RACING CIRCUIT (VG) Sikkerhetsbeltene klemmer, det er klaustrofobisk trangt, lyden er vanvittig og nervene like tynnslitte som dekkene ser ut.

Denne saken handler om:

HER KAN DU KJØRE FORMEL 1

Anderstorp i Sverige, Skandinavias eneste racerbane som er bygget for Formel 1.
Pris: 13450 - 19868 kroner for å kjøre henholdsvis 4 og 10 runder Formel 1.
Dagsarrangement med opplæring/kjøring i andre biler.
På nett: se.no /f1/

Mallory Park i England.
Pris: 16450 kroner (inkludert en overnatting) for å kjøre 8 runder Formel 1. Dagsarrangement med opplæring/kjøring i andre biler.
På nett: vrooom.no.

Banemannskapet kobler trykkluftstarteren til girkassen, får fart på veivakselen, og kjører opp turtallet i enorme brøl.
Formel 1. En av verdens raskeste biltyper, fra 0-100 km / t på under tre sekunder. Den vil parkere et F16-fly i akselerasjonen. Toppfarten på vår modell er 300 km / t.

Se bildekavalkade fra banereacingen.

Les:Bli med på luftetur med verdens beste rallyfører.

Amatører

Rundt 25 amatører har meldt seg på Formel 1 Racing Experience denne dagen. Vi er på racingbanen Mallory Park i nærheten av byen Hinckley i Leicestershire, halvannen time nord for London.

Å kjøre Formel 1 for en som ikke har gjort det før, vil føles vanskelig, forteller erfarne instruktører. Det tar tid å lære seg biltypen, som akselererer og bremser raskere en stort sett alt annet som finnes på fire hjul.

Håndterer du ikke redskapen på en skikkelig måte, er du en fare for deg selv og andre. Det betyr et opplegg med en gradvis tilvenning til fart og krefter.

Les:Audi pumper ut ekstremsport-modeller.

«Breial»

SPARTANSK: Formel 1-bilen fra Tyrrel har ikke giring fra rattet slik som på moderne formelbiler. Den røde bryteren til høyre på dashbordet utløser skumlegging av bilen hvis det begynner å brenne, og man ikke kommer seg ut. Foto: På Hansen
SPARTANSK: Formel 1-bilen fra Tyrrel har ikke giring fra rattet slik som på moderne formelbiler. Den røde bryteren til høyre på dashbordet utløser skumlegging av bilen hvis det begynner å brenne, og man ikke kommer seg ut. Foto: På Hansen

De første rundene kjøres i en «vanlig» sportsbil med instruktør som veileder i detalj om sporvalg, hvor vi skal bremse, skifte gir og svinge. Neste trinn er en økt med instruktør i en åpen sportsbil, en avlegger av Lotus. Gradvis gjennom økten avtar instruksjonene, for nå er det like før deltageren slippes alene ut i en «singelseater», først Formel Opel Lotus, så Formel 1.

Jeg har nevnt toppfart og akselerasjonen til både de som vil og ikke vil høre. Jeg har egentlig vært ganske breial i noen uker nå. Men nå angrer jeg alt.

Det er lettere sagt enn gjort. Rattet er klikket på, beltet strammet, hjelmen skrudd ned over hodet og jeg har fått to puter i ryggen for å rekke frem til pedalene.

Det er trangt og jeg får ikke luften ned i lungene. Jeg tenker på Schumacher som trakk seg fra comeback på grunn av nakken, på Ayrton Senna som møtte døden i en Formel 1-bil, og på Felipe Massa som nylig så vidt overlevde, etter å ha fått en metallfjær i hjelmen i 270 km / t. Og jeg tenker på brann.

Les:Bildekk kan være livsfarlige før kulden setter seg.

Ikke villmann

Instruktørene viser meg brannknappen som kan skumlegge bilen i løpet av sekunder, men snakker om alt jeg ikke skal gjøre.
- Hva du enn gjør, ikke gir i starten av svingen «Djevelens albue».

Gir du gass i «alle hårnålsvingers mor» får du garantert spinn på bilen og fyker baklengs inn i murveggen. Gass aldri før du har alle fire hjul rett frem. Kjører du villmann og skader bilen, krever vi en egenandel på 20.000 kroner.

Man hersker visst over krefter som en trollmann. Det skaper mildt sagt en viss redsel.

Les:Riksrevisjonen slakter norsk veivedlikehold.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PITLANE-PINGLE: Bildet lyver ikke, så redd og konsentrert er man før man skal kjøre en Formel 1-bil for første gang. Alle kjører på sitt nivå. Det viktigste er å ha det moro. Foto: På Hansen
PITLANE-PINGLE: Bildet lyver ikke, så redd og konsentrert er man før man skal kjøre en Formel 1-bil for første gang. Alle kjører på sitt nivå. Det viktigste er å ha det moro. Foto: På Hansen


- Vanvittig

- Helt sykt, fantastisk og rått. Jeg klarer ikke å finne noen andre ord for dette, sier Erik Myrstad (23). Han og kameraten Bjarne Silden (23) har bladd opp rundt 20000 kroner hver, for å få kjøre superbiler på bane.

- Jeg har drømt om dette i fire år, og i april bestemte jeg meg for å gjøre noe med det, sier Erik.

Kameratene valgte å bruke pengene på Formel 1 i stedet for på sydentur. Smilet går rundt etter åtte runder i Formel 1-bilen, og Erik Myrstad får ros av instruktøren etter endt dyst.

- Andre giret var litt ekkelt, men jeg synes jeg fikk en fin flyt og hadde god fart gjennom svingene. Det er første gangen jeg kjører på bane, sier han.

- Dette er jo mye morsommere enn å reise til Syden for å drikke øl, ler Erik Myrstad.

Les:Trodde de kjørte gratis i bommen - må betale likevel.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

FAMILIEUTFLUKT: Fru Anne-Karin foreviger ektemannen Per Tveter (fra Drammen) før han setter av gårde i en Formel 1-bil. - En kjempeopplevelse, men også skremmende med kreftene, jeg var redd for å dra av banen. Akselerasjonen fra cirka 100 km/t er bare et stort kick. Foto: På Hansen
FAMILIEUTFLUKT: Fru Anne-Karin foreviger ektemannen Per Tveter (fra Drammen) før han setter av gårde i en Formel 1-bil. - En kjempeopplevelse, men også skremmende med kreftene, jeg var redd for å dra av banen. Akselerasjonen fra cirka 100 km/t er bare et stort kick. Foto: På Hansen


Dyttes i gang

Bilen dyttes i gang av tre mann. Jeg får tegn om å sette den pekefingerstore girspaken i første gir, slippe kløtsjen forsiktig ut.

Jeg honker ut på banen, girer forsiktig opp, og kjører rolig gjennom første sving. Så gir jeg gass. Det sier pang. Bilen skyter fremover som en rakett (i alle fall føles det sånn), og jeg hyler ut i enorm glede. Det er fantastisk å sitte så nær bakken, med vinden susende rundt hjelmen.

Iiiiik, jeg har glemt å trekke ned visiret, og får en mygg i brillen. Løfter en hånd fra det firkantede rattet på størrelse med en syvende sans, og lukker hjelmen.

Etter første runde er nervøsiteten blåst bort - av 550 vanvittige hestekrefter og omtrent 130 desibel i ryggen. Visstnok mer bråk enn et fly som tar av.

Se video: Fremtidens bytransport er en elektrisk enhjuling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEDRE ENN ØL: Erik Myrstad (23) og kameraten Bjarne Silden, hadde toppfart på henholdsvis 181 og 203 km / t. Bjarne fikk utmerkelsen Best Driver of the day. Foto: Pål Hansen
BEDRE ENN ØL: Erik Myrstad (23) og kameraten Bjarne Silden, hadde toppfart på henholdsvis 181 og 203 km / t. Bjarne fikk utmerkelsen Best Driver of the day. Foto: Pål Hansen


Kveler bilen

Det er vanskelig å gire, og etter tre runder kveler jeg bilen i en nedgiring til hårnålsvingen. Full stopp og armene i været. Etter å ha fått hjelp til å starte bilen på giret, bestemmer jeg meg for våge litt mer. To ganger tråkker jeg gasspedalen helt inn på rettstrekket.

Farten ut av svingen var nok for liten til at de ble tidsmessig toppnotering, men likevel, det er en ekstrem fartsfølelse. Jeg når ikke mer en stusslige 160 km / t på rettstrekket med maksfart drøyt 210 km / t. Men det føles mye raskere.

Jeg får et klapp på skulderen, et «very good» og i karakterkortet er dommen «A good allround drive at a fair speed». Høflige engelskmenn!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

POKAL TIL PER: Så glad blir en 50-åring når han blir kåret til Best Driver of the day i sin gruppe. Per Tveter fra Drammen var skikkelig nervøs før han fikk satt bursdagsgaven fra døtre og bursdagsgjester i gir, men så var alt moro. Foto: Pål Hansen
POKAL TIL PER: Så glad blir en 50-åring når han blir kåret til Best Driver of the day i sin gruppe. Per Tveter fra Drammen var skikkelig nervøs før han fikk satt bursdagsgaven fra døtre og bursdagsgjester i gir, men så var alt moro. Foto: Pål Hansen


Her er bilene:

Porsche GT 3
Motorvolum: 3,6 liter.
Hestekrefter: 415.
0-100 km / t: 4,2 sekunder.
Toppfart: 310 km / t.
Vekt: 1.375 kilo.
VG Netts vurdering: Bøttesete uten mulighet for å stille ryggen. Overraskende hard å sette i gir, en følelse som forsvinner etter hvert. Toppinstruktør Toby Cusins peprer meg med instruksjoner, og mener etterpå at jeg hadde presise sporvalg, balansert og positiv bremsing, jevn og rolig styrekontroll. På slutten av dagen sitter jeg som passasjer, med toppfører Mike Wilds. Da skjønte jeg potensialet i denne bilen.

Caterham Super Seven
Motorvolum: 1,8 liter.
Hestekrefter: 163.
0-100 km / t: 4 sekunder.
Toppfart: 210 km / t.
Vekt: 600 kilo.
VG Netts vurdering: Instruktør Ian Ashley sitter nærmest som en litt overlegen mumie i bilen når jeg kravler mgd på plass, og trekker så vidt på den ene munnviken når jeg strekker frem hånd for å hilse. Kjemien blir enda dårligere når jeg ber ham repetere tegnene han bruker for gass, brems osv. Bilen er en åpen, trang og veldig enkel sportsbil, med nærmest «umenneskelige» prestasjoner. I denne bilen finner jeg rytmen, den er oversiktelig og lettkjørt. På et tidspunkt drar instruktøren i rattet for å få meg i riktig spor. Han er streng, presis - og dyktig. Etter hvert får jeg to tomler i været.

Formel Opel Lotus
Motorvolum: 2,0 liter.
Hestekrefter: 170 hk
0-100 km / t: 3,0 sekunder.
Toppfart: 250 km / t.
Vekt: 480 kilo.
VG Netts vurdering: En fryktelig start. Jeg får panikk i den trange og høye cockpiten, og instruktøren må ta av meg hjelmen i full fart. Etter litt småprat er jeg klar. To puter i ryggen for å bånne klutsjen må til. Liten girspak, men jeg er på nett med denne bilen etter en runde. Jeg kjører forbi mange, ligger på bakvingen til Formel 1-bilen to ganger og freser forbi. God sikt - vanvittig kjørefølelse!

Formel 1 Tyrell
Motorvolum: 3,5 liter, V8.
Hestekrefter: Avhenger av hvordan bilen er satt opp med marktrykk, girutveksling osv. Et sted mellom 480 og 550.
0-100 km / t: Cirka 2,9 sekunder.
Toppfart: 300 km / t +.
Vekt: 500 kilo.
VG netts vurdering: Bilen er en tidligere Grand-Prix Formel 1-bil, tunet for racing. Bilen er litt vanskelig å gire, men bare å kjenne på kreftene og høre lyden - og virkelig kjøre bilen, er en opplevelse. Er veldig redd for å gi for mye gass og få bilen inn i et uføre jeg ikke mestrer. Det hemmer den totale utfoldelsen litt.

(Kilder tekniske data: Vrooom.no og Everyman Racing. Bilene er vurdert etter 7-10 runder).

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bil, båt og motor

Se neste 5 fra Bil, båt og motor