Hovedinnhold

Snart snakker bilene med veikanten, trafikklysene - og deg

Illustasjon: IVAR GAASØ
Illustasjon: IVAR GAASØ
Byen blir intelligent. Men vil du overvåkes?

VG følger


Du går bortover en populær, trang gågate i byens sentrum, og en stor mengde mennesker kommer kontinuerlig i din retning. Ubevisst registrerer du de andres kroppsspråk, retning, fart, og intensjon. Du krasjer aldri, for slik fungerer menneskehjernen.

Tenk deg et trafikklys i en travel by med en lignende vurderingsevne:

Når en mann står ved fortauskanten med ryggen til og fikler på mobiltelefonen, blir lyset værende rødt. Det er lurt, for da kan bilene flyte gjennom krysset uten at det oppstår kø. Når personen snur seg og vil over veien skjønner trafikklyset det, og endrer til grønt. Med én gang han er over veien, blir det rødt igjen, og bilene kan fortsette.

Digital teknologi er i ferd med å bli en stadig mer integrert del av i trafikkbildet. Teknologien skal være effektiviserende, skape mindre kork og gjøre hverdagen i byen og på veien lettere for alle, fra trailersjåfører til fotgjengerne.

Inspirert av «Star trek»

Førsteamanuensis Anders Kofod-Petersen ved NTNU i Trondheim ble involvert da han så på science fiction-serien «Star Trek».
Handlingen er lagt til fremtiden, og i en scene står to offiserer på romskipet Enterprise og snakker utenfor en automatisk skyvedør. Døren går ikke hvileløst opp og igjen, men åpner seg først når en av offiserene vender seg mot døren og er klar til å gå gjennom.

En slik intelligent dør fikk Kofod-Petersen lyst til å lage. Når døren først var laget, kunne teknologien brukes til å lage smartere trafikklys. Men hvordan?

Han og kollegaene integrerte et kamera med to øyne i trafikklyset. Et slikt 3D-kamera kan bedømme dybde og avstand til fotgjengerne, lage en 3D-modell av personene, registrere blikkretning og vinkel på hofter og skuldre.

Ineffektivt

Målt og beregnet i kombinasjon, gir dette en indikasjon på menneskets kroppsatferd.

- Svært ofte trykker folk på trafikklyset for å komme over veien på grønn mann, men er rastløse og går over før lyset har vekslet. Det gjør at bilistene må vente unødvendig lenge. Det er bare dumt og ineffektivt, sier Kofod-Petersen.

Trafikklysene - som er planlagt prøvd ut i Trondheim til våren - skal også kunne se på trafikantene og klassifisere dem. En ung jente på rulleski trenger kortere grønt lys enn en gammel mann med stokk.

Utveksler informasjon

Det intelligente trafikklyset er bare en liten del av en større helhet. NTNU, SINTEF og Vegvesenet jobber nå sammen for å få ulike trafikkenheter til å fungere bedre sammen.

- Vi jobber for å bedre både trafikksikkerheten og trafikkstyringen. Vi ønsker at systemene - ved hjelp av datateknologi - i større grad skal snakke sammen og optimalisere hverandre, sier Marit Kjøsnes Natvig, seniorforsker ved SINTEF IKT.

For eksempel kan det i fremtiden tenkes at bilene kan utveksle informasjon med hverandre. Som at bilen lenger bak på veien får beskjed når bilene foran bremser opp, eller når det kommer en hindring rundt neste sving.

Bilene skal også kunne kommunisere med selve veien. Sensorer langs veien registrerer kjøreforhold, temperatur og trafikkmengde og gir denne informasjonen automatisk til bilene som er på vei i en bestemt retning.

- Vi jobber ut ifra en visjon om at antallet drepte på veiene skal bli null. Denne teknologien kan bidra. Og forskerne jobber tett med bilprodusentene i arbeidet med denne typen teknologi, sier Kjøsnes Natvig.

Flere problemstillinger

Andre eksempler på kommunikasjon mellom elementer i trafikken er busser som gis prioritet ved lyskryss når de er forsinket. Bussenes sanntid-system snakker direkte med lysene.

Det jobbes også med at biler skal få direkte informasjon på et display på dashbordet om hvilken hastighet de bør ha inn mot et trafikklys for å unngå å stoppe på rødt lys. Dette skal bedre flyten.

All denne teknologien ligger mer eller mindre klar til bruk. Men bør vi gjennomføre den? Ny teknologi skaper ofte nye problemstillinger. Også i dette tilfellet.

- Når teknologien får mer ansvar for det som skjer i trafikken, hvem har da ansvaret hvis noe går galt? spør Kjøsnes Natvig.
Eirik Skjetne i Vegvesenet stiller det samme spørsmålet. Han jobber tett med forskningsmiljøet for å integrere ny teknologi for å bedre både trafikkflyt og trafikksikkerhet. Men utviklingen har sin pris.

- Det handler om personvern, og hvor mye anonymitet vi er villige til å oppgi. Det er ikke først og fremst teknologien som har begrensninger i dette tilfellet, heller lovgivning og politikk, sier han.

- Alle har en privat sfære rundt seg som de ønsker å verne om. Men i søken etter bedre miljø og færre drepte i trafikken, må vi ta debatten.

Slik kan fremtiden bli:

Kommunikasjon mellom bilene og veiene:
Tanken er at bilene skal snakke med hverandre og veien. Veien skal kunne kommunisere med førerne om trafikkmengde, om føre, om mulige farer rundt neste sving.

Trafikklyset:
Et kamera skal kunne fange opp intensjonen til trafikanten og hvilken type trafikant det er. En person som står med ryggen til veien og ser på telefonen sin skal ikke få grønt lys, men idet han snur seg rundt og vender seg mot gaten får han grønt. En gammel dame skal få lenger grønt lys enn raske tenåringer.

Prioritering av trafikk:
Er bussen forsinket kan den gis prioritet i trafikklysene fordi bussen har kommunisert dette med trafikklysene. Godstransport skal også til tider kunne gis prioritering.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer