Hovedinnhold

Mener «dieseldyr» påførte motoren skader for over 50.000 kroner

<p>HVA VAR I TANKEN? Lastebileier Terje Håkonsen fra Bø i Telemark mener motorskadene på lastebilen skyldes mikroorganismer som stammer fra denne bensinstasjonen. Esso avviser påstanden.</p>

HVA VAR I TANKEN? Lastebileier Terje Håkonsen fra Bø i Telemark mener motorskadene på lastebilen skyldes mikroorganismer som stammer fra denne bensinstasjonen. Esso avviser påstanden.

Lastebilen til Terje Håkonsen hadde ikke en tiger på tanken, men et ukjent antall «dieseldyr».

Denne saken handler om:

Tips oss

Lastebileieren fra Bø i Telemark mener mikroorganismene – «dieseldyrene» – har fulgt med på lasset når han har tanket på sin faste Esso-stasjon.

- Slimmassen har tettet dieseltilførselen til motoren, ført til motorstopp og flere verkstedbesøk som har kostet 50-60.000 kroner, sier lastebileieren.

De såkalte «dieseldyrene» er ikke dyr, men mikrober som kommer inn i drivstofftanken. De gnafser i seg diesel og vann, og kan formere seg svært raskt i sjiktet mellom dieselen og vannlaget på bunnen av tanken.

Tanker på biler, båter, skip og plattformer kan rammes av de dieselspisende slukhalsene, som ifølge eksperter danner et slim med en gjørmeliknende konsistens. Har du først fått gørra på tanken, kan de formere seg svært raskt, og ramme dieseltilførsel og motor. Skjer dette, må blant annet dieselfilteret byttes og tanken renses.

Fusket

FAKTA

«Dieseldyr» er mikroorganismer som kan nyttiggjøre seg hydrokarboner fra diesel, parafin og fyringsolje.


Vann og støv i alle former inneholder større eller mindre mengder mikrober, for eksempel i regndråper og kondensvann.


Mikrobene vil også følge med i «pusteluften» som lagringstanken for oljene suger når temperaturen skifter og når det tappes av tanken.


Resultatet er forurensning og mikrober inne i tanken. Dette er normalt, slik at man må sørge for at vekstbetingelsene til mikrobene blir så dårlige at det ikke oppstår problemer. Å unngå vann, nøye renhold og pleie av tankene er viktig.


Mikroorganismene kan formere seg raskt, og dannes og samler seg spesielt i sjiktet mellom dieselen og vann i bunnen av tanken.


Slammet kan føre til misfarging av dieselen, tetting av dieselfiltre, avsetninger i innsprøytningsdyser, korrosjon i tanker og ledninger, og eventuelt motorstopp.


Kilder: Norsk Petroleumsinstitutt og Universitetet i Tromsø

Lastebileier Terje Håkonsen mener bestemt det er «dieseldyr» han har fått på tanken.

- Bilen begynte å gå dårligere i vinter, og stoppet totalt i februar. Da sto den på verksted i nesten en måned før alle feil var avdekket. Jeg føler jeg har stanget hodet i veggen overfor Esso, selv om til etter en måned fikk dokumentasjonen fra verksted og laboratorium. Vi har 11 lastebiler som vi fyller på andre stasjoner som ikke har fått problemer, men denne lastebilen og en truck som begge er tanket fylt på den lokale Esso-stasjonen har hatt problemer. Disse kjøretøyene har ulikt bruksområde og lagringsplass, noe som for meg tyder på at det er noe som har fulgt med under tanking og ikke kan stamme fra andre kilder, sier Håkonsen.

Ifølge arbeidsrapporten herfra ble det funnet et tykt, sort belegg innvendig i tanken. «Belegget er limaktig og kan minne om bindemiddelet i asfalt…, kan virke som en eller annen form for algevekst», heter det blant annet i rapporten datert mars i år.

«Fant da at vannutskillerkoppen var full av (dieseldyr). Kontrollerte også dieseltank hvor denne var full av dieseldyr. Har vært borti dette før, og er ikke i tvil om at det er dieseldyr», skriver verksmesteren på lastebilverkstedet i en epost til bileieren den 20. juni i år.

Norsk Oljelaboratorium i Rørvik skriver i en rapport at de mener segmenter i prøve kan se ut som bunnfelling av døde bakterier.

Vil ha erstatning

Lastebileierne som har vært vant til å ha bilen i drift 14 timer i døgnet har rettet et krav til Esso der han ber dem dekke skadene.

- Jeg ble først tilbudt en kompensasjon i form av rabattert diesel, men dette er nå trukket tilbake av Esso. Jeg har to kjøretøy som kun har fylt på denne stasjonen, en truck og lastebilen, begge er rammet av «dieseldyr» hevder Håkonsen som anslår han tanker drivstoff for en million i året på stasjonen. Kunde har han vært i 25 år.

Assisterende informasjonsdirektør Eirik Hauge i Esso Norge sier at de har tatt prøver av dieselen fra kundens kjøretøy og fra tanken på bensinstasjonen i Bø, som er analysert på laboratoriet ved Esso-raffineriet på Slagentangen i Tønsberg. Resultatene fra analysen viser at produktet er innenfor spesifikasjonene, ifølge Hauge.

- Våre produkter imøtekommer normer og spesifikasjonskrav som fastsettes av den europeiske standardiseringskomitéen (CEN), som også Norge deltar i. Jeg kjenner ikke til andre kunder som har rapportert inn tilsvarende problemer, sier han.

- Hvis de påståtte «dieseldyrene» ikke kommer fra tanken, hva er deres teori med hensyn til hvor de kommer fra?

- Jeg har ikke noen formening om det siden analysereresultatene viser at det ikke er noe galt med drivstoffet i forhold til gjeldende normer. Generelt kan det sies at mikrober er avhengige av vann for å kunne formere seg og overleve. Således er det viktig å sørge for et tett og rent drivstoffsystem. Det gjelder både drivstofftank, ledninger, filtre, dyser, pakninger og pumper.

Oppblomstring

<p>GJØRME: Ifølge eksperter kjennes dieseldyr ut som gjørme. Her er «dieseldyr» i bunnen av en dieseltank på en oljeplattform.<br/></p>

GJØRME: Ifølge eksperter kjennes dieseldyr ut som gjørme. Her er «dieseldyr» i bunnen av en dieseltank på en oljeplattform.

Økt innblanding av biodiesel i dieselen har ført til oppblomstring av «dieseldyr», mener eksperter. Biodieselen skal nemlig være lettere å fordøye for mikrobene.

Esso-dieselen har inntil syv prosent innblandet biodiesel i hovedsak fra raps, som blandes inn ved Slagenanlegget. Her produseres også dieselen

- Vi blander inn mindre om vinteren, men dette har med kuldeegenskaper og ikke med dieseldyr å gjøre, sier Eirik Hauge.

- Hos oss har vært minimalt med «dieseldyr» siste året, opplyser teknisk konsulent i NAF, Audun Bergerud.

Norges største oljeselskap, Statoil, opplyser at de ikke har hatt mange henvendelser fra kunder som mener seg påført «dieseldyr» fra bensinstasjonen.

- Vi har gode rutiner som hindrer oppblomstring av «dieseldyr» i våre tanker, blant annet filtre og vannkontroll, sier pressetalsmann Knut Hilmar Hansen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bil, båt og motor

Se neste 5 fra Bil, båt og motor