Hovedinnhold

Introduserer laserlys i biler om 2-3 år

MINDRE PLASSKREVENDE: Laserlys trenger liten plass i forhold til tradisjonelle lyskastere, og dermed står designerne friere. Her BMWs konseptbil, elektriske i8. Foto: Kyrre Lien
MINDRE PLASSKREVENDE: Laserlys trenger liten plass i forhold til tradisjonelle lyskastere, og dermed står designerne friere. Her BMWs konseptbil, elektriske i8. Foto: Kyrre Lien
(VG Nett) Mens LED-lys snart overtar for hallogen og xenon, melder BMW at de innfører laserlys-teknologi om få år.

VG følger

LYS I BIL

  • I dag er det to pæreteknologier som dominerer.
  • Hallogenpærer, som er en glødetråd i hallogengass.
  • Xenon-pærer. Dette er såkalte gassutladningspærer. I stedet for glødetråd, er det en lysbue mellom to elektroder. Dette gir et kraftigere, mer dagslysfarget lys. Bruker noe mindre strøm og gir dermed noe redusert drivstofforbruk.
  • Bransjen mener Xenon er på vei ut fordi det er for dyrt og komplisert. På sikt vil LED ta helt over som hovedlys-teknologi.
  • En LED (Light Emitting Diode) er en diode. I en LED ligger det en liten chip i en liten reflektor, mellom to elektriske punkter. Denne chipen begynner å lyse når strøm slås på. En svært liten del av energien forsvinner i varme, og en LED begynner å lyse mye raskere enn en pære.
  • LED-lys krever fra ca en halvpart til ca en tiendepart av den strømmen en vanlig pære bruker.
  • LED-lyset er et enda hvitere, nærmere dagslysfarget lys.
  • LED-lys er ikke avhengige av bevegelige deler, slik som dagens hovedlykter. I stedet for å vippe lysstrålen med en reflektor, som i dag, slår en LED-lyskaster av og på de lysdiodene som den trenger for å veksle mellom fjern- og nærlys.
  • LED-lys blir sannsynligvis enda dyrere enn xenon-lys.

Laserlys krever lite plass og skal være 1000 ganger sterkere enn lysdioder.

På bilutstillingen i Frankfurt tidligere i høst viste både BMW og Audi konseptbiler med laserlys i lyskasterne.

BMWs elektriske superbil-konsept, i8, har laserlys i hovedlyktene og Audis A2-konsept har laserdioder i et nærmest "intelligent" tåkebaklys.

BMWs lysdesigner Hanafi Abdul forteller til nettstedet Inside Line at teknologien er produksjonsklar, og at produsenten antakelig kommer til å introdusere den i bilmodeller før super-elbilen i8 er på veien i 2013.

- Det jobbes med laserlys hos Audi. I A2-konseptet som ble vist i Frankfurt består tåkebaklyset av fem laserdioder. Når sikten er god, synes ikke lyset. I tåke eller regn reflekterer lyset partiklene i luften og tåkebaklyset blir klart synlig som et slags flytende triangel, sier informasjonsansvarlig for Audi i Harald A. Møller, Marius Tegneby.

Les:Mange blender ned altfor tidlig.

Krever lite plass

Fordelen med laserlys er først og fremst at det er mye lysere og dermed mindre plasskrevende enn det svært energibesparende LED-lyset (lysdioder, se faktaboks for teknisk forklaring).
Ifølge BMW, som har utviklet sin teknologi med japanske Nichia, er laserlyskastere tusen ganger sterkere og hundre ganger mindre enn tradisjonelle LED-dioder.

Dermed krever ikke lyset tradisjonelle lyskastere, og designen kan utformes på en helt annen måte.

En annen fordel skal ifølge Abdul være at det er dobbelt så effektivt som LED, og dermed kan bidra til å redusere forbruk og utslipp.

Les:Lys-leksikon.

Presis

Laser brukes på mange felt i dag, for eksempel innenfor medisin til synskorrigering og operasjoner, i industrien for å forme materialer og i det militære i antiluftskyts-raketter. Og en og annen der ute har kanskje blitt fanget av politiets laser.

- Jeg tror ikke det finnes en husstand i Norge uten minst en laser, den er jo leseren i for eksempel en CD-spiller, sier førsteamanuensis ved fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, Arnt Inge Vistnes.

Han bruker lasere i studier av lys.

- Laseren har en nydelig egenskap, og det er at strålen ikke brer seg slik andre lyskilder gjør, men holder seg pen og pyntelig. Tenk deg en 60 watts pære, hvordan den sprer lyset i et rom. Laserlyset kan rettes mot et helt bestemt område, men egner seg dårlig til å lyse opp rom. Men jeg kan godt se for meg et system der laser brukes i biler, og strålen lages passe bred slik at den lyser opp det sjåføren trenger å se, sier Vistnes.

- Hva er laserlys?

- Tenkt deg et stearinlys. Her sender hvert enkelt atom eller molekyl lys uavhengig av hverandre, i alle retninger. I prosessen som lager laserlys går lyset mellom to speil, og alle lyspunktene går i takt med de som allerede finnes. Når alle går i takt, får man denne kraftige totalvirkningen, sier han.

Artikkelen fortsetter.

TÅKE-LASER: Tåkebaklyktene i Audi A2 Concept som ble vist på bilutstillingen i Frankfurt i høst, har laserlys. Foto: Hanne Hattrem
TÅKE-LASER: Tåkebaklyktene i Audi A2 Concept som ble vist på bilutstillingen i Frankfurt i høst, har laserlys. Foto: Hanne Hattrem


LED først

- Nå er det LED for alle pengene. Blant annet kan du nå få LED hovedlyskastere på Audi A6, for bortimot 20.000 kroner, sier Bjørn Nordberg i Hellanor, som spesialiserer seg på billys.

LED vil i de nærmeste årene overta for Xenon, ifølge bransjen.

- LED bruker mindre strøm, gir bedre lys og varer lengre. Mens vanlig lyspære kan ryke etter 500 timer og en xenonpære etter 2000 timer, varer LED i 10.000 timer, altså bilens levetid. Siden det ikke er bevegelige deler, kan den i teorien ikke gå i stykker, sier Nordberg.

Moderne lyskastere gir det beste lyset ut fra de forholdene du kjører i, ved å motta informasjon fra sensorer. Lyset blender ned og legger på fjernlys automatisk.

Det er ikke mulig å ettermontere LED-lyskastere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer