Hovedinnhold

Se den gigantiske bilkirkegården: Her dør bilene

TÖCKFORS (VG) På den enorme bilkirkegården ved Töcksfors rett over svenskegrensen kjemper naturen mot teknikken. Slik forsvinner en bil fra jordens overflate.

VG følger

En bil settes i et skogholt og forlates av sin eier.

Umiddelbart starter prosessen mot undergangen. Organiske stoffer som lakk, gummi, maling og plast vil sakte, men sikkert, tørke, sprekke opp og brytes ned av sollyset.

Etter noen år kan ikke lakken lenger beskytte metallet under og rustprosessen er nådeløs. Sammen angriper luft og fuktighet bilkarosseriet i en kjemisk reaksjon. Det er ingen vei tilbake.
Spiser seg gjennom

Rusten spiser seg igjennom alt av metall, og de tynne platene rundt bilen vil gå tapt først. De tyngre metalldelene, som aksler og motorblokker, vil holde ut kampen mot naturen lengst, til også de må gi opp.

Mens alt dette skjer vil bakterier og planterøtter angripe fra alle kanter og spise seg gjennom myke deler. I en langsom prosess vil bilen synke ned i bakken, fordi alt levende vokser oppover. Det døde vil bli slukt av grunnen under seg.

Etter et par hundre år vil det som en gang var en stolt Ford Anglia, en utholdende Saab 92, eller en slitesterk Opel Rekord, være en del av jorden.

Glass varer evig

Hva vil ligge igjen?

Bilrutene, alt glasset, lever evig. Glass er laget av naturens egne materialer, av smeltet sand, og består av en stabil kjemisk forbindelse som ikke har behov for å endre seg eller reagere med noe som helst.

Slik vil det gå hvis menneskene forlater det menneskelagde i et skogholt.

Ser på

Rune Ivansson (74) ser at det skjer.

Som 14-åring begynte han å selge bildeler sammen med sin fire år eldre bror Tore. Mangel på bildeler i Norge gjennom 50-tallet, og et norsk bilsalg belagt av restriksjoner, gjorde forretningen deres lønnsom. Flere steder langs grensen dukket lignende verksteder opp, og flokker av nordmenn reiste over for å ta med seg delene tollfritt tilbake.

På norsk side av grensen kunne de da bygge opp sine egne biler, bit for bit, for slik å omgå regelverket.

STADIG SALG: Fortsatt kan bilentusiaster finne nyttige deler blant Rune Ivanssons biler inne i skogen. Foto: Line Møller
STADIG SALG: Fortsatt kan bilentusiaster finne nyttige deler blant Rune Ivanssons biler inne i skogen. Foto: Line Møller

Legendarisk

Nå, 60 år senere, har bilkirkegården som Ivansson-brødrene skapte, blitt legendarisk. Flere bøker er skrevet. Fotoklubber og bilentusiaster kommer langveisfra for å drømme seg vekk i nostalgien.

Mellom 600 og 700 biler står igjen på den store tomten. I glansdagene var kanskje så mye om 1500 biler stablet sammen her.

Rune Ivansson blir litt vemodig idet han trer inn i skogene rundt barndomshjemmet i Båstnäs, et lite fraflyttet sted to mil inn på en grusvei i skogen fra Töcksfors i Värmland. Her løp han rundt som barn, her var moren lærer under krigen og her har han tjent sine penger.

- Alt forfaller, sier han og lener seg på restene av en britisk Austin, nå gjengrodd av mose og kvister.

- Det står her og råtner, og det er trist å se.

Likte arbeidet

Han likte arbeidet han hadde sammen med broren. Det kom alltid nye folk innom for å gjøre forretninger, og de ble sammen eksperter på sitt felt.

- Det var ikke så mange jobber å få på den tiden, og vi valgte det som var lønnsomt å drive med, sier han.

Bilene ble kjøpt inn fra hele Sverige. Noen var kollisjonsskadet, andre var skrøpelige og kjøpt for en billig penge, men delene kunne brukes.

For tre år siden lagde Per Hjorth sammen med Rolf Larsen fotoboken «Parkert» om bilkirkegården over grensen.

Han forteller at hele forretningsmodellen til Ivansson-brødrene falt litt sammen da lovverket endret seg i Norge tidlig på 60-tallet, og det ble åpnet for fritt bilsalg.

Stor verdi

Likevel trengte den norske bilparken alltid reservedeler, og det var ikke langt over grensen til Båstnäs.

Hjorth mener den kulturhistoriske verdien av den enorme bilsamlingen er uvurderlig.

- Det finnes ikke maken til bilkirkegård i hele Nord-Europa. Dette er en unik mulighet til å se hvordan noe menneskelaget brytes ned av naturen. Og det er et museum over kulturminner som sier noe om Skandinavias historie, sier han.

TIL SLUTT SEIRER NATUREN: Sakte, men sikkert taper Ivansson-brødrenes hundrevis av biler kampen mot naturen. Noen metaller holder ut lenger enn andre. Foto: Line Møller
TIL SLUTT SEIRER NATUREN: Sakte, men sikkert taper Ivansson-brødrenes hundrevis av biler kampen mot naturen. Noen metaller holder ut lenger enn andre. Foto: Line Møller

Bør fjernes

Ikke alle liker bilkirkegården.

Miljøetaten i Årjäng kommune i Värmland, der Ivanssons biler ligger, har ment at bilene bør fjernes av miljøhensyn. Særlig da miljøbevisstheten blomstret på 70-tallet ble bilkirkegården vurdert fjernet.

Det hadde ikke vært en lett øvelse. Bilene ligger på en privat tomt og de farlige giftene som eventuelt kunne ha lekket ut, har ifølge Hjorth, gjort det forlengst. Dessuten vil det koste svært mye penger å fjerne alle bilene fra den vanskelig tilgjengelige tomten. Det er penger hverken Ivansson eller kommunen har prioritert å bruke.

Og bør man fjerne det som nå har blitt et kulturminne folk reiser langt for å se?

- Det ville vært vanvittig å fjerne bilene. Jeg ville nesten ha bunnet meg fast i lenke, hvis det skulle skje, sier Hjorth.

Fotograferes

På en sti blant de gjengrodde bilene går det en klasse med folkehøyskolestudenter. Lærerne deres har gitt dem i oppgave å fotografere bilene. En fotokyndig skal hjelpe dem gjennom materialet i etterkant.

Elevene er glade for å bruke dagen blant bilene som sakte forsvinner, og lærer Bengt Berg mener dette er noe flere mennesker bør få med seg før det er for sent.

Rune Ivansson er en saktegående mann, men har flere ting å sjekke mens han er ute blant sine gamle biler. Han lukker åpne bildører, og sjekker at inngangene til de gamle verkstedene rundt om i skogen er skikkelig låst igjen.

Leter fortsatt

Ute på gårdsplassen møter han veiarbeider Mikael Kjellberg. Han ble svært glad da han ved en tilfeldighet kom over bilkirkegården for en tid tilbake.

- Det er godt å se deg Rune, sier han og tar den aldrende bilmekanikeren i hånden.

- Jeg vil gjøre mer forretninger med deg til våren. Jeg har fortsatt noen deler jeg leter etter.

Saab-entusiast

Kjellberg er entusiast av Saab 92, bilprodusentens aller første bil fra 1949. Han har den siste tiden gått igjennom Ivanssons gamle vrak for å ta ut bildeler som knapt finnes andre steder enn akkurat her.

Rune smiler. Han liker at det langt ut i det nye århundret fortsatt kan gjøres små forretninger her.

Men farer truer på bilkirkegården. Innbruddstyver har en rekke ganger endevendt de fraflyttende husene på tomten.

Til klar advarsel for uvedkommende har Runes sønn hengt opp en plakat på en dør:

«Etter rundt 30 innbrudd dette året er jeg lei. Jeg har lagd feller inne i bygningene, så hvis du blir skadet eller dør bryr jeg meg ikke. Husk: På dette stedet kan ingen høre deg skrike»

LESER DU DENNE SAKEN PÅ MOBILEN? HER FINNER DU FLERE BILNYHETER.

HER ER VG NETTS BILSIDE PÅ FACEBOOK - KLIKK LIKER, OG VI OPPDATERER DEG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer