«King Arthur»
«King Arthur»
22.07.2004 kl. 10:57 Kilde: VG
Regi: Antoine Fuqua. Med: Clive Owen, Ioan Gruffudd, Keira Knightley, Stellan Skarsgård, Mads Mikkelsen, Stephen Dillane, Ray Winstone m.fl. Am. action/drama. 15 år.
|
|
|
Ridderdrama i B-filmpakning. Enkel underholdningsaction mot ikke overbevisende, nyskapt «sannhet» om kong Arthur og ridderne av det runde bord.
«Kong Arthur» er likevel en tidvis godt underholdende film. I all sin enkelhet med langt mer nerve og nærvær, atmosfære og driv, kjøtt og blod enn sin forgjenger i genren: det rumlende tomme kulissedrama «Troja».
Mest takket være en rad britiske (og skandinaviske) skuespillere, som kjenner nedtoningens effekt når rammen er grandios så det holder.
Edel leder
Ridder Arthur - spilt med naturlig verdig- og troverdighet av briten Clive Owen (fra bl.a. «Hvem var Jason Bourne» og TV-krimserien «Second Sight») - er den edle og dypt kristne leder for et sammensatt broderskap av samurailignende krigere. Riddere som egentlig er krigsfanger fra Romerrikets opprørske utposter - unge hedenske menn som soner som romernes slavesoldater. Inntil de etter 15 år har vunnet sin frihet. Mads Mikkelsen er én av dem - med mørk mystikk som skapt for rollen.
Idet filmen tar til, er de 15 år gått. Hestemulene er allerede vendt fra imperiets risikable utpost i nordvest - det nåværende Storbritannia - tilbake mot Roma, idet et siste oppdrag kommer.
Macho-kvinne
Men keiseren har en svikefull hemmelighet i ermet. Han er i ferd med å oppgi dette urolige hjørne av imperiet, utsatt som det er for stadige angrep av de ville sakserne, ledet av en langhåret, bestialsk og absolutt helvill Stellan Skarsgård.
Og som en tredje part: den innfødte frihetsgerilja som behersker skogene med smygende eleganse, ledet av den vise Merlin. Til disse tilhører også den skjønne Guinevere (Keira Knightly). Praktkvinnen som ifølge legenden sto mellom Arthur og hans ridder Lancelot. Men som her begrenser sin hete elskov til Arthurs nattlige leie - for derfra å reise seg som en praktkriger i lær og rustning. En knockout av en macho-kvinne - kampklar og sexy - nær å ligne med Luc Bessons Jeanne d'Arc i design.
Jo da. Her er moral og blodig kamp, ære og store offer. Samt en god dose humor. Velkomment brakt til veie av broderskapets ukuelige individualister.
Litt av hvert, med andre ord. Litt av alt i grunnen. Uten at den «historiske sannhet» føles påtrengende plagsom. Enn si nærværende.
ELLEN MARGRETHE SAND
(VG 22.07.2004 kl. 10:57, Sist oppdatert 14.03.2005 kl. 13:49)