FILM: Søt sommer
«The Way, Way Back»
Publisert 25.07.13 - 11:59, endret 25.07.13 - 11:59 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Duncan (James) er en ensom, engstelig gutt, midt i krampepuberteten, med et tungt, Magnus Carlsensk ansikt.
At han er på vei til sommerferie med mammas nye kjæreste, Trent, og hans babe'ete og bitchy datter, gjør ikke livet lettere.
Den smålige stefaren, overbevisende kjipt spilt av den ellers så joviale Steve Carell, kjører dem i en gammel Oldsmobile med liksom-trepanel på sidene, og konsoliderer sin «douchebag»-status da han opplyser Duncan om at han oppfatter den unge, engstelige gutten som en «treer på en skala fra 1 til 10».
Vel fremme i en typisk sommerby for den amerikanske middelklassen, finner Duncan trøst i en jentesykkel han kommer over i garasjen, REO Speewagons powerballade «Can't Fight This Feeling» og den noe eldre, blonde og sjelfulle nabojenta Susanna (vi skjønner at hun er annerledes - hun leser bøker på stranden mens de andre jentene bare sladrer om kjærester).
Og mens forholdet mellom mor og den nye stefaren begynner å slå sprekker etter en serie pinlige parmiddager og hyppig marihuanarøyking, blir Duncan tatt under vingene til en rappkjeftet kjekkas, Owen (Rockwell). Han gir guttungen en jobb på det lokale badelandet, lærer ham det lille han kan om livet og kjærligheten, og fyller rollen ellers rollen som farsfiguren den 14 år gamle gutten så desperat trenger.
«The Way, Way Back» - et slags møte mellom Roy Anderssons «En kärlekshistoria» (1970), med alle sine resignerte voksne, og «Adventureland» (2009), med alle sine håpefulle unge, er en ganske typisk «sommeren som forandret alt»-historie.
Duncans metamorfose fra innesluttet hengehue til ung mann med mål og mening i livet, føles litt vel smertefri. Historien som sådan er svært forutsigbar. Det basale fotoarbeidet, og bruken av sentimental popmusikk for å illustrere personlige gjennombrudd, lukter TV-serie for ungdom.
Apropos TV-serie for ungdom: Det er lite her som en hvilken som helst episode av «Freaks And Geeks» (1999) ikke gjorde litt morsommere, litt bedre og litt sannere.
Men. Det er en godt spilt, sjarmerende og sympatisk film, dette - vanskelig ikke å blitt litt gladere av.
MORTEN STÅLE NILSEN
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering