Film: Sjødyktig spenning
«PIONÉR»
Publisert 15.08.13 - 14:49, endret 15.08.13 - 16:12 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
«Pionér» suger deg inn i et vakkert, suggererende undervannsunivers og holder deg der, før boblene begynner å briste.
«Nokas»-regissør Erik Skjoldbjærg beveger seg ut i det våte element i denne fiktive thrilleren om starten på oljeeventyret.
Inspirert av de virkelige forsøkskaninene i Nordsjøen, forteller «Pionér» historien om dykkeren Petter (Aksel Hennie). Sammen med broren Knut (André Eriksen) er han en del av det norskamerikanske laget som utfører eksperimentelle dykk på ekstrem dybde for å muliggjøre drømmen om transportrør over Norskerenna. Når noe går fryktelig galt blir Petter, som tidligere var besatt av å nå nye dybder, også besatt av å komme til bunns i hva som forårsaket ulykken. Det fører ham gjennom mørkt og grumsete farvann.
Scenene under vann er både suggererende og vakre. I det vi nå vet er iskaldt, islandsk vann har Skjoldbjærg og laget hans tryllet frem et undervannsunivers som drar deg inn og holder deg fengslet til du nærmest føler deg ør selv. Og den følelsen av svimmelhet er han god til å holde på.
Du hører tung pust, ser bilder som flimrer av gasspåvirkning, og hallusinerer med dykkerne. På land videreføres svimmelheten med håndholdt kamera og klaustrofobien fremkalles med ekstreme nærbilder av Petter, kombinert med raske klipp til glemte minner.
Problemet er at nerven disse øyeblikkene legger naken, rotes bort i perioder på land. Manusforfatterne, blant dem Nikolaj Frobenius (som også jobbet med Skjoldbjærg på «Insomnia»), Hans Gunnarsson («Arn») og regissøren selv, slår seg så løs i konspirasjonsteorier at vi går gjennom et helt fotballag av mulige bad-guys.
Og til tross for at Hennie puster paranoia og legemliggjør desperasjon og skyldfølelse til porene, bryter den stadig heseblesende skurkejakten på land transen for publikum. Petter stiller mange spørsmål, men får få svar, mens dype strykere i Airs regi vil overtale oss om at dette er nervepirrende. Det lykkes delvis.
Som et bilde av vår nære fortid, er «Pionér» absolutt fascinerende. Scenografien gir nostalgisk glede og de varme 70-tallstonene i bildene resonnerer i vår tids hipster-riktige Instagramfiltre. Aksel Hennie holder avgrunnen i øynene og lar oss vite at han hele tiden er på randen. Det bidrar til den spenningen filmen byr på.
Noe rufs og løse tråder kler filmen, selv om noe av kompleksiteten skaper tidvis trykkfall i thrillernerven. Men på sitt beste er «Pionér» hypnotiserende.
INGVILL DYBFEST DAHL
Samarbeidende nettsteder om dette
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering