Film: Glatt partypille
«PORNOPUNG»
Publisert 17.07.13 - 11:28, endret 07.08.13 - 15:31 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Som gutta den handler om, har «Pornopung» mange lyter. Men den byr også på en klein, overkåt og komisk kinoopplevelse.
Sosiologistudenten Christian (Ertvaag) er allerede etablert som lite ettertraktet på sjekkemarkedet når han sjekker inn i bokollektivet til Karl og Leo i Oslo. Og det går bare sekunder før både Christian og publikum blir introdusert for Karls kuk - mens den blir avsugd.
Det kommer flere sjokkeffekter i filmen, men paraderingen av peniser, erigerte som dinglende, er ikke blant dem. Til det ser du for mange.
For Leo (Rydning) med sin magiske penis og Karl (Nordrum) med sine Casanova-skills, ser på Christian som en hedning som trenger frelse, og messer på som masseknullings-misjonærer til han går med på å teste deres metode.
Den innebærer barbering av baller, sjekkeretningslinjer, seriefesting og lave krav. Med andre ord som en gjennomsnittlig norsk russefeiring eller 40-årskrise.
Festsekvensene fremstår som audiovisuelle orgier i sakte film, dvelende nærbilder, dundrende musikk og stigende rus. Musikkvideo-estetikken går igjen gjennom filmen, komplett med drømmescener med naken dame. Filmen ser bra ut, om noe ujevn i stil og tone. Iblant gjemmes overganger med overdøvende bassdrønn. Som når Christian løper etter drømmedama Mylian (Witt) ut av forelesningssalen, eller barberer ballene i sakte film. Det blir brukt så hyppig at det blir overdrevet.
Ole Christoffer Ertvaag er stort sett god som den famlende, men godmodige læregutten, og han holder det troverdig også etter at sjekke-hellet har snudd. Herbert Nordrum har en krevende rolle å like, med monologer så lange at det er vanskelig å unngå at de høres ut som høytlesning. Men han gjør det med karisma. Rydnings rolle er som gjengens bimbo. Han har utstyret i orden og sier ellers lite. Verre er det med flere av skuespillerne i de mindre rollene som leverer replikker som i en fjernsynsteater-klisjé.
Og selv om filmen går hardt ut som overflatefin og overdreven, gjør det vondt når bekymringsfri rusflyt og sexglede brått snus til dypere drama. En lettvint slutt glatter det over igjen, men vi har rukket å skimte en ekstra dimensjon.
Selv om tematikken i boken den er basert på har rukket å bli forslitt, er «Pornopung» på film blitt en sjarmerende ivrig og ofte underholdende sommerfilm.
INGVILL DYBFEST DAHL
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering