Film - Spring Breakers

Søk i VG Netts filmdatabase

Spring Breakers

Spring Breakers

VG anmelder filmen

Film: Optisk orgie

«SPRING BREAKERS»

Publisert 11.04.13 - 08:00, endret 11.04.13 - 07:58 (VG NETT)
Av
  • Skriv ut artikkelen

«Spring Breakers» er en eksplosjon av pupper, dop, drømmer og pistoler.

Det hele starter i sakte film, med en sekvens der kameraet nærmest slikker all den bare huden ungdommen på «spring break» byr på. Vi bades i bilder av luftrunking, issuging og deisende «daier». Det er som en «classy» episode av «Geordie Shore» i Cancun.

Så møter vi Brit (Benson) og Candy (Hudgens) som sitter skoletrøtte i klasserommet og imiterer å suge kuk fremfor å høre om borgerrettsbevegelsen. Vi ser dem også røyke dop, ligge som slakt på sofaen, og drikke sprit fra vannpistoler.

Kontrasten kommer i form av Faith (Gomez), en bibelklubb-babe som blir advart av sine venner mot å reise på ferie med barndomsvenninnene Brit, Candy og Cotty (Korine, regissørens kone). Hun gjør det likevel, etter at de andre skaffer penger til turen på langt fra lovlig vis.

Vel framme i Florida glir en lang fest og utveksling av fraser som «Jeg vil bli her for evig» og «Dette er den mest spirituelle reisen jeg noensinne har vært på», over i alvor når jentene etter hvert møter den selvutnevnte rapperen/gangsteren Alien (Franco).

Franco er hundre ganger mer overbevisende som Alien enn han var som Oz i «Oz: The Great and Powerful». Alien er camp, komisk og skremmende, akkurat som filmen selv. Både scenen der han skryter av alle eiendelene sine etter tur, og der han klimprer ut en følsom Britney Spears-ballade ved pianoet, er legendariske.

De kronisk bikinikledde jentene i filmen gjør mindre inntrykk, trass hvor mye mer vi ser av dem. Mens Gomez får skille seg ut som en sippete frøken bibelstripp, mangler vi bakgrunn på Brit, Candy og Cotty, som glir i hverandre.

Noe som hadde vært greit i en standard «spring break»-komedie, men dette er noe helt annet.

Musikken fra «Drive»-komponist Cliff Martinez og Skrillex passer filmen som bare bryster i våt T-skjorte. Hele filmen er som en hallusinatorisk rusreise i sukkertøykulør. En som forsterkes av bildene til «Irreversible»- og «Enter the Void»-fotograf Benoît Debie. Handlingen hopper i tid, og formatet varierer fra meditativ sakte film til forstyrrende håndholdt amatørkamera.

Regissør Harmony Korine er mannen som skrev «Kids», «Julien Donkey-Boy» og «Ken Park». I «Spring Breakers» benytter han seg av hypnotisk repeterende elementer som lyden av en klikkende pistol, voice-overs og scener som gjentas og messingen av «spring break» - nærmest som et mantra.

I begynnelsen virker det høye metalliske smellet som et illevarslende omen til jentenes søkende opprør. Men det gjentas så ofte at det mister effekt. Filmen gjør inntrykk, men blir for monoton til virkelig å provosere.

Det er ingen tvil om at Korine er en tydelig stemme, men i «Spring Breakers» er uklart hva han vil fortelle. Han advarer mens han glorifiserer, ler av klisjeer samtidig som han lasser på med dem. Mye mulig med overlegg - publikum bombarderes med like mange motstridende signaler som ungdommen i dag møter. Men filmens historie lider til fordel for form.

Og til tross for at den siste scenen ender opp-ned, har ikke filmen endevendt én eneste klisjé.

INGVILL DYBFEST DAHL

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Se trailer fra filmen:

Klikk på bildet for å se traileren

Lesernes terningkast

Terningkast 5
  • Antall stemmer: 1
  • Gjennomsnitt: 5

Lesernes anmeldelser

"Spring Breakers er en av årets mest forhatte filmer. Noe eg tror er fullt etter Regissør Harmony Korines intensjoner. Spring Breakers er filmkunstnerens første forsøk på en «mainstream» film, i alle fall så mainstream som han tillater seg selv å gå. La oss ta en liten faktarunde: Spring Break er amerikansk ungdoms sommerfest. En slags massiv fyllekule der de drikker, puler og finner på all slags tull. Harmony Korine åpner filmen med et styggvakkert og grovkornet portrett av denne kulturen med sakte film av ungdom som drikker tett og danser seg sanseløse. Damelår og pupper pryder skjermen, for ikke å nevne store mengder alkohol. Det er mye kvinnekropp i denne filmen, men det blir portrettert på en slik måte at det blir liksom litt motbydelig. åpningscenen er lydsatt av dub-step artisten Skrillex sin hitlåt «Scary Little Monsters and nice Spraits» (håper eg stavet det rett). Det er for det meste dub-step som pryder lydbildet, men også lett zynth i scenene der de ikke fester. Det er slående vakkert og motbydelig stygt på samme tid, en slags filmatisk fornermelse mot frotsende moderne amerikansk ungdom. Eg leste mye stygt om denne filmen på nett før eg så den selv, mange mente det var den dårligste filmen de har sett. Filmplakaten assosierer til en typisk amerikansk tenåringsfilm i tråd med «American Pie» filmene. Ikke rart så mange ble sure når de tror de skal se en frekk og enkel ungdomskomedie og så blir de møtt av denne filmen her. Regissøren er komfortabel som missforstått filmkunstner, og eg tror han kledde kulturportrettet sitt ut som en partykommedie for å treffe og gi et realt spark i leggen til dagens ungdom. I see what you did there mr. Korine! I see what you did there! Handlingsmessig er filmen om en gruppe vårkåte tenåringsjenter. De har ikke penger nok til spring break og tar til kriminalitet for å endre på det. De raner en kafe og stikker av gårde, men blir tatt. Når dommen deres skal stå dukker rapperen Alien (James Franco) opp og betaler kausjonen deres, samt tar dem med på en vill reise i fyll, sex og faenskap. Skuespillerne gjør en solid jobb. Hovedrollene består av smellvakre eks Disneychannel jenter som er blitt voksne, et spennende trekk av Korine. Jentene skiller seg ikke ut slik at eg vil vite hva de heter slik at eg kan følge med på deres neste prosjekter, men de gjør en finfin innsats og har min tommel opp som skuespillere. James Franco på sin side viser seg en svært kompetabel skuespiller som den kriminelle rapperen Alien. Det er tydelig at han koser seg og faller inn i karakteren slik bare gode skuespillere kan. Alien selv er elskelig tulling. Han leker med ilden, og går ikke av veien for noen. Spring Breakers er den mest utrykksfulle og hypnotisk stemningsfulle filmen eg har sett siden «Drive». Eg har ikke blitt så delig rystet siden Lars Von Triers «Antichrist» (sterk kåst, minst like misslikt). Harmony Korine har gitt meg en filmopplevelse eg ikke vil glemme med det første. Spring Breakers er hypnotisk, utrykksfull , behagelig og ubehagelig på samme tid. En allegori over bortskjemt, destruktiv, egosentrisk ungdom. Kunst SKAL gjøre litt vondt.Terningkast 5."

Forfatter: Filmjunkie

Siste film-saker på VG Nett:

Bruce Willis ut, Harrison Ford inn i storfilm

Ifølge amerikanske medier skal action-veteranen Harrison Ford spille i den tredje «Expendables»-filmen som får premiere sommeren 2014.

Les hele saken

Leo lager film om Harald Hardråde

Hollywood-stjernen skal produsere storfilm om den norske vikingkongen som herjet på 1000-tallet.

Les hele saken

Erik Poppe-film til Montreal filmfestival

Erik Poppes drama «A Thousand Times Good Night» med stjerner som Juliette Binoche og Nikolaj Coster-Waldau i hovedrollene, er tatt ut til hovedkonkurransen på filmfestivalen i Montreal.

Les hele saken

Gran Turismo blir film

Får samme produsenter som Fifty Shades of Grey.

Les hele saken

Føling i filmfjæra: De beste strandfilmene

Uansett om det er knallsol eller ti grader og kuling der du er i Sommer-Norge, kan du fremdeles ta deg en dukkert - fra sofaen.

Les hele saken