Film: Stille storm
«Jag etter vind»
Publisert 14.03.13 - 08:00, endret 14.03.13 - 08:06 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Lukkede mennesker i åpne landskap møter seg selv i døren.
Anna (Marie Blokhus) er klesdesigner i Berlin. Hun har dansktysk kjæreste, en smarttelefon å fikle med og et hektisk liv hun selv har skapt seg. Hun har ikke vært hjemme på mange år.
«Hjemme» er i Norge, ved havet, i en ikke navngitt bygd der blikkene fra bak gardinene i vinduene er olme av nysgjerrighet.
Annas foreldre døde for mange år siden. Nå har bestemoren vandret heden. Når Anna reiser hjem i forbindelse med begravelsen, er det til bestefaren Johannes (Taube). Han er en bister, taus gubbe. Anser livet og lykken som et «jag etter vind». Han bærer på et raseri.
Anna møter også gamlekjæresten Håvard (Tobias Santelmann). En fåmælt «jordens salt»-type som ble værende igjen og er stolt av det, og nå er alenefar til en liten datter.
«Jag etter vind» slekter på regissør Denstad Langlos forrige film, den mer burleske «Nord» (2009). Visuelt er denne finere. Full av gispende helikopterbilder av åpen natur, kontrastert med intime bilder fra et klaustrofobisk hus: Johannes som sovner fra kjelen på kokeplaten, Anna som henger opp bestemorens kjole i vinduet.
Manuset er ikke uten lyter. Personene er arketyper, tegningen av dem i en viss grad preget av klisjeer. Håvard er traust og staut og snakker ikke i utid, og dermed liksom automatisk «hel ved». Dansktyskeren babler om «site-specific architecture» og lignende dilldall, og må således anses som jålete og suspekt.
Men det er fint å se en kvinne i rollen som den fortapte «sønn» som vender tilbake (det er som regel en mann i norske historier) - passe mystiske, litt mutte Blokhus, ganske ordinært kledd til å være klesdesigner i krampehippe Berlin.
Filmen er påpasselig med å ikke bli reaksjonær. Anna flyktet fra en hemmelighet. Hun flyktet også fra isolasjon, kjedsomhet, tenåringsgraviditet og «bygdedyret» - og for å realisere talentet sitt. Slik sett går filmen tvisynt inn i den pågående klassereisedebatten.
Denstad Langlo lager filmer om store spørsmål, men på en tiltalende unnselig måte. Historiene hans er noveller snarere enn romaner, fulle av lengsel.
Han er god til å formidle sanselige erfaringer. Anna som lukter på parfymen i medisinskapet. Anna som smaker på det siste brødet bestemoren bakte.
«Jag etter vind» blir av filmselskapet lansert som «vårens norske feelgood-film!». Absurd. «Feelgood» er et begrep som mistet sitt innhold for minst 10 år siden, og denne melankolske og veldig nordiske filmen passer uansett ikke inn i det.
Se den likevel. Undertegnede ble ikke fullstendig bergtatt av «Jag etter vind» i kinosalen. Men jeg har tenkt ganske mye på den etterpå.
MORTEN STÅLE NILSEN
Samarbeidende nettsteder om dette
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering