Film: Pyntelig trylleri
«Oz the great and Powerful» 3D
Publisert 14.03.13 - 08:00, endret 14.03.13 - 08:06 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Et visuelt fortryllende blendverk som hadde kledd mer brodd.
Filmen er laget som forgjengeren til klassikeren «Trollmannen fra Oz» fra 1939, og forteller historien om hvordan Oz ble det universet det er når Dorothy og Toto virvler innom noen tiår senere.
James Franco er tivoli-tryllekunstneren Oscar Diggs, kalt Oz, som lever av sjarm og svindel mens han drømmer om storhet. Vi møter ham i et sepiatonet Kansas i 1905, før hans egenskaper som kvinnebedårer fører til en hastig flukt per varmluftsballong - inn i en tornado.
Snart er Oz i et fargefylt eventyrland der en spådom påstår at en trollmann ved navn Oz skal redde det fra onde krefter. Så er det bare litt uklart hva de onde kreftene egentlig er. Og selvfølgelig om Oz er trollmann nok for jobben.
Franco er påtakelig slesk. En får inntrykk av å se på en som spiller, noe han selvfølgelig også gjør på flere nivåer i rollen som en mann som lever av illusjonene han klarer å selge. Men han overbeviser ikke at han har hjertet med i filmen.
Theodora (Mila Kunis) er den første heksen han sjarmerer, noe som viser seg å være skjebnesvangert når hun bokstavelig talt blir grønn av sjalusi. Kunis skuffer i formidlingen av det som kunne vært en deilig mangefasettert rolle à la Glenn Close i «Farlig begjær», men som stopper ved en flat «forsmådd kvinne»-tolkning.
Rachel Weisz, derimot, gnistrer som Theodoras langt fra støtsikre søster Evanora, mens Michelle Williams er gjennomgående god som deres søte søster Glinda - heldigvis med et glimt i øyet.
«Oz the great and Powerful» er en overraskende barnevennlig visjon fra «Evil Dead» og «Spider-Man»-regissør Sam Raimi. Med unntak av noen brutale flygende bavianer, er det lite virkelig skremmende i filmen.
Til tross for at Warner Bros har rettighetene til flere av de ikoniske elementene som ble skapt for MGM-filmen, som de røde rubinskoene og den slemme heksas sorte vorte, hyller Disney klassikeren nok til at fans får sin dose.
Det hintes til Dorothy Gales opphav, du får se løve, fugleskremsel og blikkmann, og foruten vekslingen mellom sorthvitt og farge, spiller også flere skuespillere roller i begge verdenene.
3D-effektene er brukt i tilbakeholden, «old school» stil. Hovedsakelig merker du det bare når kameraet styrter ned fossefall, eller sverd kommer susende mot deg. Det kler filmen.
Komponist Danny Elfman når ikke opp til de dramatiske høydene han skapte på flere av Tim Burtons filmer, men holder seg til hjerterotklimpring i bakgrunnen.
Visuelt er «Oz the great and Powerful» fortryllende, gjennom en fortelling med mer flyt enn musikalen, strødd med både lett humor og spenningsgys.
Sånn sett speiler filmen sitt eget budskap: Du kommer langt med blendverk så lenge det er dyktig utført.
Selv om den ekte magien mangler.
INGVILL DYBFEST DAHL
Samarbeidende nettsteder om dette
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering