Film: Rystende god
«JAKTEN»
Publisert 31.01.13 - 08:45, endret 31.01.13 - 09:57 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Gripende og nærgående drama om et betent tema; en mann som mistenkes for overgrep mot barn.
Thomas Vinterberg har med «Jakten» laget sin beste film siden den sensasjonelle «Festen» fra 1998. Som i den, viser han også her sin klo og klokskap i skildringene av hva som skjer når idyllen i vennskap og familiære forhold smuldres og ender med aggressiv mistenksomhet og heksejakt. Mads Mikkelsen som den jagede befester stillingen som en av Europas ledende skuespillere med sitt brede register av følsomhet og intens tilstedeværelse.
Som en psykologisk thriller ruller regissøren gradvis fram en historie som både ryster og uroer. En gjeng trivelige jakt- og drikkeglade dansker har et hyggelig liv sammen. Lukas (Mikkelsen) er leken, grei og pålitelig barnehage-onkel, selv om privatlivet sladder. Bestevennens datter er i barnehagen. Hun er glad i Lukas, nesten litt småforelsket. Dette håndterer Lukas på en mild og bestemt måte. Jentungen ser avvisningen, og med såret opptreden nevner hun tilfeldigvis for barnehagens sjef at Lukas har så stor tiss; totalt uvitende om hvordan hennes bemerkning tolkes.
Det åpnes for et skred av mistanker, fordommer, angst, fortvilelse og ikke minst sinne. Hvem skal man stole på - en god mann og nabo, eller en liten jentunge? Og hva skjer når de voksne starter sine private forespørsler blant de andre ungene? Når inntreffer massesuggesjonen, hvordan ter mobben seg i samlet flokk?
Dette er elementer filmen belyser med dramatiske nerve, pågående ærlighet og delvis rystende vonde scener. Særdeles sterkt er det å se hvordan Mikkelsen som Lukas tviholder på sitt menneskeverd under et butikkbesøk der hevntanker og lynsjestemning gjør presumtive humanister til menneskelige monstre.
Annika Wedderkopp som jentungen formidler nydelig og stillferdig undring over hva som er igangsatt av hennes bemerkninger. Filmen styrer nennsomt vekk fra å gi henne skyld, eller å gjøre henne til offer. Dermed blir dette en almengyldig fortelling om en moderne hekseprosess om hva som skjer når flokken bestemmer seg for at byttet skal tas.
I denne sterke filmen finnes enkelte logiske brister, ikke minst når det gjelder det rettslige. Men det forringer ikke filmens kvalitet som en almengyldig fortelling om en moderne hekseprosess om flokkens jakt på byttet; men der en flik av rettferdighet også har livets rett. Det hele avsluttes i den psykologiske thrillerens finurlige ånd.
BORGHILD MAALAND
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering