Film: Snydens bak spakene
«Flight»
Publisert 24.01.13 - 09:41, endret 24.01.13 - 09:59 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Flykapteinen er dritings. Det totale mareritt for noen og enhver. Denzel Washington trer frem omtrent slik man har tenkt seg en slik type i «Flight»: Whip Whitaker bøtter nedpå det han finner av øl, sprit og dop mens han legger ned de vakreste flyvertinnene på flyktige hotellrom. Så, uten særlig søvn - skal han frakte hundrevis av passasjerer fra kyst til kyst, lett som en lek mens han sjarmerer dem alle over callinganlegget. Helt om natten, helt om dagen - Denzel Washington er svingod både som «verdensmester-full», patetisk snubledritings - og med desperat fylleangst.
For har du sett kinoplakaten er det ingen overraskelse at fylleangsten kommer: Flyet han har ansvaret for går i bakken, med 96 mirakaluøst overlevende av 102 passasjerer - etter en hasardiøs manøver av kaptein Whitaker. Så altså, hadde fylla egentlig skylda?
«Flight» er en thriller rett etter avgang. Filmens første 20 minutter er neglbitende horror for alle som har hatt føling med mild flyskrekk, men selv om hjertepumpa drar på en god del har man sett flystyrt-scener langt mer skumle og realistiske på film, i fjorårets «The Grey» som ett eksempel. Så, merkelig nok mister Robert Zemeckis litt kontrollen på hvilken historie han egentlig fortelle. Forunderlig ukontrollert fra mannen bak tidenes best fortalte kinofilm, «Tilbake til fremtiden». Whitakers fylleangst tar overhånd, og han går i dekning.
Omtrent samtidig presenteres vi for en pen, kvinnelig heroinmisbruker Zemeckis drøyer med å plassere for oss. Heldigvis klarer han etter hvert å samle trådene og han kommer tilbake til de svært interessante ideene filmen legger fram i starten: Tør man å stille ubehagelige spørsmål til en helt? Hvorfor gjør vi - som hans ene flyvertinne-kollega: nekter å innse at folk har problemer og rapportere inn åpenbare sikkerhetsrisiki fordi det ser greit ut på overflaten? Vi får inntrykk av at Whitaker har sjarmert og lurt seg rundt livsfarlig i luften en stund.
De eneste som kjenner til hans alvorlige rusproblemer er eks-kona og sønnen som han har skuffet gang på gang. Washington leverer et kraftfullt, dønn ærlig portrett av dette skrøpelige mennesket - det er virkelig han vi husker fra denne filmen. Den beste Hollywood-fylliken på film siden Nicholas Cage i «Leaving Las Vegas» - og definitivt en Oscar-nominasjon verdig.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering