Film: Dum og deilig
«Historien om Pi»
Publisert 25.12.12 - 09:23, endret 25.12.12 - 09:23 (VG NETT)
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Problematisk innhold. Praktfull innpakning.
Mange vil ha problemer med de mer bløthodede aspektene ved Ang Lees filmatisering av «Historien om Pi».
«Velg å tro på historien, velg å tro på det utrolige, velg å tro på Gud», prediker Yann Martels allegoriske eventyrroman. Det er «magisk realisme» som uforpliktende «new age»: Alt symboliserer alt. (Hovedpersonen er «katolsk hindu», og har tillegg et godt øye til islam og jødisk kabbala).
Kun eventuelle agnostikere er uvelkomne.
Filmen har sine utfordringer som ren underholdning også. Rammeverket - mann forteller sin utrolige historie til en storøyd forfatter - er en klisjé. Den første halvtimen er belærende, full av vakre mennesker som sier dype ting. Det siste kvarteret er på sin side så prosaisk at det nesten får deg til å glemme filmmagien som treffer oss i det lange midtpartiet.
Dette midtpartiet - ung gutt på en flåte i Stillehavet etter et skipsforlis, med kun en kjøttsulten bengaltiger i en redningsjolle til selskap - er slående vakkert. De dramatiske naturscenene i sylskarp 3D, som lett kunne ha blitt seende like billige ut som en screensaver i simulert neon, har en sensuell skjønnhet i seg som får «Avatar» til å ligne et hjemmevideoopptak på VHS. Vel - nesten, i hvert fall.
Lee går fullstendig - beklager blødmen - over bord i den visuelle godtebutikken. Men det gjør ikke noe. Alle som liker film som ren tryllekunst, en overveldende visuell opplevelse, kan bare hengi seg. De spektakulære bildene - og tidenes mest overbevisende digitale tiger - gjør det i nesten halvannen time mulig å glemme Martels tunglabbede lignelse. Dette er en god gammeldags søndagsmatiné, synes Lee å si. Man gjør uklokt i å ta den for alvorlig.
Det er synd at denne reisen - med sin gnistrende stjernehimmel, sine lysende maneter, sine morsomme surikater, skumle hyener og fargesprakende fisker - må ende i en så utilfredsstillende, umagisk slutt (symboliserte tigeren egentlig bare den unge guttens overlevelsesdrift? Bla bla bla).
Som pompøs preken er «Historien om Pi» på grensen til uutholdelig. Men alle bør unne seg å se natureventyret som utspiller seg i filmens midte.
MORTEN STÅLE NILSEN
- Tips en venn
- Skriv ut artikkelen
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering