Sjekk om fondet ditt holder stand
Verdens børser har ikke hatt en god start på 2010. Og fondssparerne puttet mer penger i lavrisiko rentefond, viser tall fra nettmegleren Nordnet. Sjekk Dine Pengers ferske rangering av aksjefond her.
© 2010 Dine Penger
© 2010 Verdens Gang AS
Shopping er mer enn å skaffe det vi trenger. Shopping handler også om lykke og lyst, men for noen kan dette bli en sykelig tilstand, mener forbruksekspert. Er du shoppinggal?
|
|
KJØPEMANI: Bruker du opp lønnen på shopping så fort de er inne på konto? Her er en mulig forklaring. Foto: Scanpix
|
Høy shopping-profil kan skyldes trang til å vise at man har lyktes i livet. Men for noen blir shopping en trøst eller det kan være tegn på en mangeltilstand i livet, sier rektor Trond Blindheim ved Oslo Markedshøyskole/Norsk Reiselivshøyskole til Dine Penger.
Som eksempler på mangeltilstander nevner han ekteskap som ikke fungerer, at man ikke får oppmerksomhet, eller har angst for ikke å bli lagt merke til.
Blindheim er sosiolog og har gitt ut en rekke bøker om forbruk og markedskommunikasjon, og har også erfaring fra mediebransjen og reklamebransjen.
Forbruk en «lykkepille» mot den moderne angst
Mange av oss tillegger produktene vi har lyst på, lystbetonte egenskaper, og bruker deretter rasjonelle grunner for å forsvare kjøpet overfor våre omgivelser. Lyst og glede er på vei inn i stuevarmen, og med den er prangende forbruk blitt mer akseptert. I motsetning til tidligere tiders verdier, som var nøysomhet og forsakelse.
- Produkter vi kjøper, gir oss umiddelbar behovtilfredsstillelse og i tillegg masse selvtillit og prestisje på kjøpet, du er hva du har, sier Blindheim.
Forbruk av bestemte varer er en lykkepille mot frykten for ikke å se bra ut. Vi vil gjerne ha god respons av våre omgivelser på det vi kjøper. Hva vi bruker penger på, er avhengig av hva andre mener om oss, og like barn leker best, forklarer han.
For dyre venner?
Blindheim mener at hvis man kjøper mer enn man strengt tatt har råd til og må ta opp forbrukslån, har man kanskje skaffet seg for dyre venner.
Desto flere av vennene dine som har ett bestemt produkt, desto mer sannsynlig blir det at du kjøper det samme produktet. Venner har ofte de samme preferansene for klær, biler, reisemål, alt som kan kjøpes for penger. Dette kalles i markedsføringsfaget beltevogneffekten.
- Det kan fort bli både dumt og dyrt å holde tritt med venners statusjag hvis dere ikke ligger i samme inntektsklasse.
Forbruk markerer avstand
Vi kjøper visse produkter for å vise at vi tilhører en bestemt gruppe. Samtidig er dette også en måte å markere avstand til andre på. Slik er det særlig med dyre merkevarer.
Blindheim nevner dyre Louis Vuitton-vesker som et eksempel. Kjøpere av slike merkevarer kan gi dem en følelse av å være høyt hevet over «den gemene hops» smak.
Det å vise hvem man er og hvem man tar avstand fra , vises gjennom smak og forbruk, fordi mange andre båser forsvinner, som kjønnsroller, klasseskiller, partibok, nasjonalstaten og lignende.
Ulike grupper signaliserer hva de er opptatt av og hvor de kommer fra, bevisst eller ubevisst. Og omvendt kan man kategorisere personer etter hvordan de er kledd.
Mye av forbruket vårt skyldes at vi prøver å klatre på rangstiden. Mange særlig i middelklassen kan ha mindreverdighetskomplekser overfor de som står over dem i hierarkiet og prøver å gi inntrykk av å være mer vellykket enn de er. Det kan koste dem dyrt og ende med gjeldsproblemer, advarer Blindheim.
Kan tyde på depresjon
Shopping kan fungere som trøst, når man er nedfor, trist misforstått eller oversett, og dette er det mange, kanskje særlig kvinner som har funnet ut. Men går shoppingen over til kjøpemani kan det tyde på psykiske problemer som angst, nevroser og depresjoner.
Det kan være en lidelse på linje med alkoholisme. Kredittkort og forbrukslån gjør kjøpemani mulig. Synlig materiell luksus gjør nevrotikere litt tryggere og sikrere, en stakket stund. Mens det de egentlig trenger, er en psykolog, mener rektor Trond Blindheim ved Oslo Markedshøyskole/Norsk Reiselivshøyskole.
Verdens børser har ikke hatt en god start på 2010. Og fondssparerne puttet mer penger i lavrisiko rentefond, viser tall fra nettmegleren Nordnet. Sjekk Dine Pengers ferske rangering av aksjefond her.
| Nesset Sparebank | 4,50% |
| Sparebanken Øst | 4,45% |
| Øystre Slidre Sparebank | 4,40% |
| Se hele listen | |
| Aasen Sparebank | 3,12% |
| Andebu Sparebank | 3,12% |
| Hjelmeland Sparebank | 3,13% |
| Se hele listen | |
| Haugesund Sparebank | 3,23% |
| Nordea - Fordel Pluss | 3,39% |
| Sparebanken Narvik | 3,44% |
| Se hele listen | |
| OBOS | 3,00% |
| Sparesmart.no | 2,90% |
| yA Bank | 2,80% |
| Se hele listen | |
| Haltdalen Sparebank | 3,15% |
| KLP Banken | 3,10% |
| BN Bank | 3,10% |
| Se hele listen | |