1 av 3 båtførere kan ikke navigere

Den travle båtsesongen er i gang, og som følge av mer trafikk på sjøen, øker også antall båtulykker. Ofte forårsakes de verste ulykkene av at båten treffer et skjær som enten ikke båtføreren oppdaget i tide, eller som ikke var merket på sjøkartet.

Ifølge en undersøkelse Ipsos gjorde på vegne av Nordeca i forkant av fjorårets båtsesong, manglet 56 prosent kart i båten. Av de som hadde sjøkart, oppga 35 prosent at kartene var tre-fire år gamle eller eldre. 23 prosent svarte at de ikke husket alderen på kartene.

Nordeca leverer blant annet geografiske informasjonstjenester og interaktive nettbaserte kartløsninger for web og mobil.

- Ofte er kartene av så gammel årgang at de i realiteten gir falsk trygghet. Hvert år registrerer Kartverket 1500 nye skjær og grunner, sier markedssjef Thomas Huke i Nordeca til VG.

- Dette er trist

Selv om kart er oppdaterte, betyr ikke det nødvendigvis at båtføreren eller passasjerene kan føle seg trygge ute i skjærgården.

En undersøkelse gjort av InFact nylig, viser nemlig at det står dårlig til med nordmenns navigasjonskunnskaper. 33 prosent sier at de er helt ukyndige i kart- og kompassbruk.

- Det er et paradoks at mange nordmenn kjøper dyrere og raskere båter, men ikke et sjøkart til 300 kroner. Båtførerprøven koster heller ikke mye. Alt for mange suller rundt uten å forstå hva sjømerkene betyr. Da kan man nesten ikke forvente annet enn at det går galt av og til, sier Huke.

Generalsekretær Reidar Kjelsrud i Kongelig Norsk Båtforbund er ikke begeistret for tallene.

- Dette er trist. Har man først båt så må man bruke de hjelpemidlene som finnes. Vi anmoder alle som har båt til å ta båtførerprøven selv om man er så gammel at det ikke er et krav. Noen styrer unna, og det er veldig dumt.

FALSK TRYGGHET: Markedssjef Thomas Huke i Nordeca er bekymret over at mange bruker gamle kart. Foto: NORDECA

- Mange har mye erfaringskompetanse

Han anbefaler å bytte ut kart som er mer enn et par år gamle.

- Det gjøres så store oppdateringer kontinuerlig, at man får et svakt grunnlag for å ta riktige avgjørelser med gamle kart. Et papirkart er absolutt best. Å bruke karttjenester på for eksempel smarttelefon bør kun være tillegg.

Kjelsrud mener imidlertid at man ser et lite nyansert bilde når det gjelder folks båtkunnskap.

- Situasjonen er nok ikke så ille som tallene tilsier. I tillegg til formalkunnskap, har man også erfaringskompetanse. Selv om disse tallene i seg selv er nedslående, er det i realiteten slik at de fleste som bruker båt har lang erfaring.

SKUFFET: Generalsekretær Reidar Kjelsrud i Kongelig Norsk Båtforbund er ikke særlig begeistret for tallene. Foto: JAN PETTER LYNAU

Kvinner dårligst

Verst til står det hos kvinner når det gjelder kunnskap, hvor 41 prosent sier de er helt ukyndige.

- Båtlivet er konservativt, og man ser som regel menn bak rattet. Her kan for eksempel kvinnen ta større grep og ta ansvar for navigasjon. Det vil trygge barn og familie i båten, og hun får kanskje mer utbytte av båtlivet, sier Huke.

Han oppfordrer båtførere til å pugge hva de ulike sjømerkene betyr.

- Skjønner du ikke forskjellen på et «nordmerke» og et «sørmerke» kan det få fatale konsekvenser.

- Ta båtførerprøven med hele familien

Informasjonssjef Frode Pettersen i Redningsselskapet er bekymret over nordmenns navigasjonskunnskaper.

- Disse tallene er urovekkende. Det å lære seg elementær navigering i kart er ikke vanskelig. Man bør spesielt lære seg hvordan man kan oppdage skvalpeskjær, som står for mesteparten av knuste båter.

Han tror nordmenn liker å tro de er født med ski på beina og seil på hodet.

- For å kjøre båt, trengs masse øvelse, ikke minst når det gjelder å skaffe seg kunnskap. Dette kan man jo bruke vinteren på, og inkludere hele familien. Sett deg ned med et sjøkart sammen med barna og lag en opplevelse rundt det hele hvor dere for eksempel legger inn en rute med stopp hvor dere kan grille pølser. Ta også med hele familien og ta båtprøven sammen.

Kart er ferskvare

At mange ikke har kart i båten, overrasker ikke Pettersen.

- Dessverre er nok dette vanlig. Kart er ferskvare. Nå har vi sammen med Nordeca utviklet en digital karttjeneste som er tilgjengelig på nettbrett som fungerer helt utmerket. Her har man blant annet en tilbakemeldingsfunksjon som gjør at oppdateringer gjøres ofte.

- Enkelt å navigere

KONTROLL: Helge Kvernhaugen (54) har full styring når det gjelder navigasjon på sjøen. Foto: KRISTER SØRBØ.

Helge Kvernhaugen (54), Anne Grethe Løff (54), Kenneth Utgårdsløkken (28), og Tonje Anine Løff (26) har fått brukt båten mye hittil i sommer, og sikkerhet står i høysetet.

- Vi har både kartplotter, papirkart og kompass. En dag var det veldig tåkete, og da hadde vi ikke klart oss med kun papirkartet, sier Kvernhaugen.

- Hva tenker dere om at kun halvparten har kart i båten?

- Det stemmer nok, og det burde absolutt vært flere, sier Anne Grethe Løff.

Hun kjører ofte båten, og vet å navigere.

- Det er veldig enkelt så lenge kartplotteren fungerer som den skal.

Familien fra Drammen har brukt båten mye hittil i år, men nå skal de selge.

- Vi ønsker oss en større båt som vi kan bruke mer, også resten av året, sier Anne Grethe Løff.