Slik har du nok ikke brukt poteten før

Gnocchi, potetpizza og hasselback. Det finnes uendelige måter å tilberede den allsidige rotfrukten på.

I Norge dyrkes det mellom 315 og 400 tusen tonn potet hvert år, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Poteten er fortsatt en sentral ingrediens i det norske kostholdet, og den bidrar med flere viktige næringsstoffer.

Nå er den norske potetsesongen endelig i gang, og det bugner av både Asterix, Beate, Pimpernel, Kerrs Pink og Mandelpoteter i butikkene.

På grunn av godt klima for potetdyrking, snakker man i år om rekordavlinger i Norge. Produktsjefen for potet, Espen Gultvedt, forteller at han i løpet av sine 27 år i BAMA bare har sett større volum én gang.

– Vi har mer norsk potet enn på mange år. Det er ikke bare franske poteter som gjelder lenger, og det liker jeg. Det dreier seg om hele landet, så folk skal få både nok og lokale poteter hvis de ønsker, sier han.

Til tross for det er poteten i senere år blitt en mer sjelden gjest ved middagsbordet, og vi spiser i dag bare en tredjedel så mange poteter som for 60 år siden. Det er det imidlertid ingen grunn til. Poteten blir ofte kokt eller ovnsstekt i norske hjem – men ettersom den er nøytral i smaken kan den passe som tilbehør til de fleste matretter. Det beste med råvaren er at den er allsidig, og det er kun kreativiteten som setter en stopper for hvordan den kan tilberedes: Så ingen kan komme og si at potet er kjedelig lenger.

Har du spørsmål om hvor sunn poteten egentlig er, kan du spørre ernæringsfysiologen her!

Her er noen kreative potetretter:

Potetmosringer

Hvis pommes frites og løkringer giftet seg og fikk et barn, så ville det blitt potetmosringer. Løken blir karamellisert og poteten sprø. Med en dip ved siden av er den det ultimate tilbehøret til en god hamburgerrett – eller som snacks under en kveld med vennegjengen.
Enkelt å lage er det også!

Slik gjør du:
- Lag potetmos
- Bland i løk, salt og pepper
- Spre det ut på en plate og la det kjøle seg ned i kjøleskapet i 4-6 timer
- Bland sammen hvitløkspulver, løkpulver, røkt paprika-pulver og melblanding
- Hent ut løk- og potetmosblandingen, og skjær ut donuts
- Dypp potetringene i mel, så i eggevask, så tilbake i melet
- Så skal potetringene tilbake på en panne, og for så å ligge i fryseren i 4-6 timer
- Varm opp oljen til 190 grader, og friter potetringene i 4-6 minutter. Server umiddelbart!

Aranciniballer

Disse friterte risballene er en italiensk klassiker laget på reste-risotto. Du ruller den kalde risottoen til kalde baller før du friterer dem. Men det kan like gjerne lages med potetene som ble til overs fra gårsdagens kjøttkakemiddag.

Slik gjør du:
Det du gjør er å lage potetmos, som du kan blande med spinat og en god italiensk ost, som mozzarella eller ricotta. Form så potetmosen til baller som du ruller i Maisenna før du friterer dem i 5-8 minutter – til de er gylne. Server med en varm marinara-saus som du kan dyppe dem i. Restemat har vel knapt vært mer lekkert.

Som de foregående eksemplene viser finnes det mye man kan gjøre med poteter, og man kan lage alt fra noe sprøtt og deilig, til noe mykt og delikat. Det er imidlertid mange ulike typer potet å velge mellom når du står i butikken, så her kommer også noen tips om hvilke poteter som passer til de ulike tilberedningsmåtene.

Ti måter å tilberede poteter på:

Kokte poteter
Kokefaste poteter egner seg godt til koking, noe navnet også indikerer. Amandine, Asterix, Ariele, Beate, Folva, Galante og Solist er poteter som passer ypperlig til koking.

Det høres kanskje enkelt ut og er noe «alle» kan, men er du trygg på at du ikke kløner det til før familieselskapet? Hvordan du best koker de ulike potetene ser du her:

Potetsalat
Til grillmat på sommeren, til et lettere måltid på en høstkveld eller på et smørbrød - potetsalaten slår sjeldent feil. Hva med å prøve deg på en potetsalat med sennepsdressing neste gang? eller kanskje en lun potetsalat med crème fraîche og ferske urter?

Her finner du flere av kokkens potetoppskrifter!

FRISKT: Hvorfor ikke lage hjemmelaget potetsalat til smørbrødet på jobb? Foto: BAMA

FRISKT: Hvorfor ikke lage hjemmelaget potetsalat til smørbrødet på jobb? Foto: BAMA

Fløtegratinerte poteter
For å lage en kremet og deilig form med gratinerte poteter er det fint å bruke kokefaste poteter som vil holde på form og smak under lang tid i ovnen.

Du skreller, skiver og legger potetene i en ildfast form sammen med salt, pepper, hvitløk og litt fløte. Topp det med deilig ost!

For de som har det travelt finnes det også spiseklare varianter som kun trenger å varmes opp i ovnen - som gjør at du slipper å skrelle og skive potetene selv.

Prøv kokkens oppskrift på fløtegratinerte folvapoteter til høstens lam.

Bakte poteter
Stek dem hele med litt havsalt og timian, eller del dem i båter. Ovnsstekt potet er ypperlig som tilbehør til middagen.
Store bakte potet gjør seg også godt som middag eller kveldsmat på senere med litt purreløk, bacon og rømme.

Hvordan baker du poteter best? Lise viser deg hvordan.

Hasselback-poteter
Denne svenske potetklassikeren hadde sine glansdager på 1980-tallet, men den skinner fortsatt som en potetstjerne - takket være restaurant Hasselbacken i Stockholm hvor denne retten først ble servert. Det virker kanskje som en omfattende oppgave å gå løs på - men du får det beste av to verdener: myk og saftig potet, omgitt av et knasende sprøtt ytre, og det eneste du trenger en god kniv.

Det er litt pirkete med de tynne skivene, så pass på fingrene!

Kokke-Lises tips: Dette er godt tilbehør til alt av grillet eller stekt kjøtt og fisk.

Her finner du Lises oppskrift på deilige Hasselback-poteter.

KLASSIKER: Sprøtt utenpå og mykt inni. Hasselback-potetene byr på flere konsistenser - og er veldig godt. Foto: BAMA

KLASSIKER: Sprøtt utenpå og mykt inni. Hasselback-potetene byr på flere konsistenser - og er veldig godt. Foto: BAMA

Röstipotet
Denne tilberedningen kommer fra Sveits, men er noe innbyggere i flere land har tatt til seg med årene. Det begynte også som en frokostrett, mens det nå til dags mest brukes som tilbehør.

Kokefaste poteter skrelles og rives før de stekes med det man måtte ønske av grønnsaker og krydder. Du kan lage én stor rösti-kake, eller flere små sprø.

Kokke-Lises tips: Er potetkaken veldig tykk, kan du steke den ferdig i ovn ved 180 °C i ca. 15 minutter.
Her finner du flere av Kokke-Lises potetoppskrifter!

SPRØTT: Rösti-poteten har gått fra å være en frokostrett til å bli et tilbehør, og kan serveres som liten, eller stor. Foto: BAMA

SPRØTT: Rösti-poteten har gått fra å være en frokostrett til å bli et tilbehør, og kan serveres som liten, eller stor. Foto: BAMA

Potetsuppe
Forrett eller hovedrett - velg fritt! Godt er det uansett når du får en kremet suppe foran deg på bordet.

Kokke-Lises tips: Det er veldig godt å smake suppen til med noen dråper trøffelolje hvis du skulle være så heldig å ha det stående.

Frister det? Da bør du sjekke ut Lises oppskrift på mandelpotetsuppe med chorizo.

KREMETE: Overrask med en annerledes forrett til helgens selskap - mandelpotetsuppe. Foto: BAMA

KREMETE: Overrask med en annerledes forrett til helgens selskap - mandelpotetsuppe. Foto: BAMA

Gnocchi
Du har sikkert sett Gnocchi i pastaform på butikken, men visste du at gnocchi egentlig er laget av potet? Godt og mettende som også etterlater mye til kreativiteten.
Kort fortalt koker eller baker du potetene møre, før du moser dem og blander dem med mel, egg og salt. Dette skal så knas, og formes til små biter som kokes til de flyter opp til vannflaten. Avslutningsvis steker du dem til de er gylne.

Kokke-Lises tips: Hvis gnocchiene ikke skal spises med det samme, løfter du dem rett fra det kokende vannet og over i isvann. La dem få renne godt av seg før du har dem over på en stor tallerken og vender dem med litt olivenolje for å hindre at de kleber seg sammen.

Kokken lager gnocchi med parmesan og rosmarin - lær deg hvordan!

Her finner du flere av kokkens potetoppskrifter!

IKKE PASTA: Små potetputer er utrolig gode - og smaker veldig godt med rosmarin og parmesan. Foto: BAMA

IKKE PASTA: Små potetputer er utrolig gode - og smaker veldig godt med rosmarin og parmesan. Foto: BAMA

Potetmos- og puré
Melne poteter egner seg bra til potetmos- og puré. Mandel, Gulløye, Kerrs Pink, Mandelpotet, Pimpernel og Rutt er gode valg når du bruker denne tilberedningsmetoden.
Du koker og moser potene før du vender ned smør, salt og fløte eller varm melk kasserollen.

Her kan du se hvordan du lager potetmos:

Potetpizza
Potet på pizza? Ja, du hørte riktig. Det høres kanskje rart ut, men i pizzahovedstaden Napoli skal potetpizzaen være en populær klassiker.

Topp deigen med crème fraîche, rosmarin, salt og tynne, råstekte potetskiver for en ny vri på fredagspizzaen.

Kokke-Lises tips: Skjær pizzaen i små biter og topp hver bit med en liten skive røkelaks, eller litt lodderogn og hakket gressløk.
Her finner du Lises oppskrift på potetpizza med Asterix poteter.

HJEMMELAGET: Potetskiver gir den pizzaen et nytt ansikt - og ikke minst nye smaksopplevelser. Foto: BAMA

HJEMMELAGET: Potetskiver gir den pizzaen et nytt ansikt - og ikke minst nye smaksopplevelser. Foto: BAMA

Her finner du flere av kokkens potetretter!

Hvilke poteter til hvilken rett?
Det er ikke alltid lett å vite hvilke poteter som passer best til hvilken tilberedningsmetode, så her får du litt hjelp på veien av produktsjefen for potet, Espen Gultvedt:

Asterix: Denne poteten er det den som det er størst volum av i Norge. Den er ganske smaksnøytral, rød og avlang. Den er veldig anvendelig på bruksområder; den kan kokes, moses og bakes. Du kan også lage hjemmelaget pommes frites.

Beate: Dette er en forholdsvis anvendelig og smaksnøytral potet som egner seg aller best til koking.

Folva: Den er gul i skall og kjøtt, og den er også veldig smaksnøytral. Omtrent like anvendelig som Beate, men ettersom de er litt mindre koker de derfor fort.

Mandel: Dette er en veldig tørrstoff-rik potet, som vil si at den er melen mens de andre er kokefaste. Særtrekkene er at den er veldig gul i skall og kjøtt, liten og avlang. Den har mye smak og er ypperlig til ovnsbaking, mos og slike ting. Selv om den brukes mye som kokepotet er den litt vanskelig å koke, og skal helst bare trekkes.

Kerrs Pink: Dette er også en veldig melen sort, som er veldig rund og gul i skall og kjøtt. Den er ikke så pen å se på med sine dype hull og forsenkninger, men er ypperlig til mos og som kokt potet. I likhet med Mandelpoteten skal den imidlertid ikke kokes, men trekkes. Kerrs Pink er en veldig gammel sort med veldig mye smak.

Pimpernel: Pimpernelpoteten er lik Kerrs Pink både ved at den er veldig melen og ganske rund, og passer ypperlig til mos. Denne er imidlertid rød i skallet.

Gultvedt selv klarer ikke å velge seg bare én personlig favoritt. I stedet drar han en sammenligning flere av oss kan kjenne oss igjen i:

– Det er som med vin, det kommer an på hva man serverer til poteten. Hjemme har vi alltid to-tre ulike sorter. Til fisk vil jeg gjerne ha en smaksrik Kerrs, skal jeg lage mos bruker jeg Mandel og er det vanlig kokt potet bruker jeg Asterix – i hvert fall med en god saus til.

Potet - et bedre valg enn pasta og ris

Det er flere grunner til at vi bør velge poteter fremfor ris og pasta til hverdags, slik det fremgår av kostrådene til helsemyndighetene.

Visste du for eksempel at poteten er en flott kilde til vitamin C? Dette vitaminet bidrar til økt jernopptak og til et normalt immunforsvar, ifølge ernæringsfysiolog hos BAMA, Gunn Helene Arsky. Poteter inneholder 13 mg vitamin C per 100 g - mens ris og pasta ikke inneholder vitamin C i det hele tatt.

Visste du også at kalde poteter gi mindre utslag på blodsukkeret og vekten, enn varme, kokte poteter? Les mer om hva dette betyr for deg hos BAMA.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. Direktør

Annonsørinnhold ?
VG PartnerstudioLes mer om annonsørinnhold i VG

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Bama. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.